Grunngiving

Det synes å herske usikkerhet hos en del lokalpolitikere hvorvidt man er tvunget til innføre eiendomsskatt for å bedre på en dårlig kommunal økonomi. Blant annet er enkelte ordførere overbeviste om at man må innføre eiendomsskatt før man i det hele tatt kan be sentrale myndigheter om forståelse for sin dårlige økonomi og eventuelt få tilført ekstra økonomiske midler. Dersom dette er tilfelle kan man hevde at eiendomsskatten er blitt indirekte obligatorisk og at det reelt sett slett ikke er tillagt kommunestyret å bestemme dette fritt selv.

Enkelte fylkesmenn synes å vektlegge tildeling av skjønnsmidler ut i fra om kommunen har innført eiendomskatt eller ikke. Har kommunen ikke innført eiendomsskatt er dette et kriterium som går i disfavør av mulighetene for skjønnsmidler via fylkesmannen. Det synes også å være slik at enkelte fylkesmenn praktisere dette ulikt. Noen fylkesmenn stiller det som en forutsetning at eiendomsskatt er innført for tildeling av skjønnsmidler, mens andre fylkesmenn ikke vektlegger dette kravet.

Det synes således å være behov for en generell avklaring hvordan man skal forstå den lokale friheten til eventuelt å innføre eller la være å innføre eiendomsskatt. Dette gjelder da i første rekke eventuell eiendomsskatt på vanlige bolighus da denne form for skatt er en særdeles upopulær og kontroversiell skatteart som kommunene ofte kvier seg i det lengste for å innføre.

Det bør av flere grunner ikke være noen form for press eller forutsetning fra sentrale myndigheter om at kommuner med dårlig økonomi må utnytte denne skatteformen for i det hele tatt å kunne be om forståelse hos sentrale myndigheter for sin vanskelige økonomi.
Denne problemstilling bør blant annet av disse grunner avklares så presist som mulig fra sentrale myndigheters side slik at det ikke skal herske misforståelser rundt dette spørsmålet ute i kommunene.