Skriftleg spørsmål fra Ågot Valle (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:281 (1999-2000)
Innlevert: 10.04.2000
Sendt: 11.04.2000
Svart på: 18.04.2000 av justisminister Hanne Harlem

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Voldasaken, der ei kvinne, ble dømt for ærekrenkelser etter at hun hadde sagt fra om at hun var blitt voldtatt, har aktualisert spørsmålet om etterforskningskompetansen i voldtektssaker. Alt tyder på at for få voldtekter blir anmeldt og at for mange saker blir henlagt. Dette er en alvorlig trussel mot kvinners rettssikkerhet i forhold til voldtektssaker.
Vil statsråden styrke kompetansen, ved blant annet å foreslå regionale enheter for etterforskning og påtale av saker som gjelder seksuelle overgrep?

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Jeg er selvsagt enig i at alle som faktisk har begått voldtekt, bør dømmes og straffes for dette. Det er dessverre grunn til å anta at så ikke skjer i Norge i dag. Dette har flere årsaker, først og fremst at mange voldtekter er vanskelige å bevise fordi det sjelden er vitner til slike hendelser. De tekniske bevisene vil også etter forholdene kunne være få og utilstrekkelige. Uansett hva man gjør, vil det nok være umulig å få straffedømt alle voldtektsforbrytere, på samme måte som det ikke vil være mulig å få dømt alle andre forbrytere. Men jeg ser grunn til å treffe tiltak - gjennom lovendring eller på annen måte - for å oppnå et større antall domfellelser for begåtte voldtektsforbrytelser enn i dag.

På den annen side kan det heller ikke utelukkes at det inngis voldtektsanmeldelser som er uriktige. Dette hører imidlertid trolig til unntakstilfellene. Statistisk sett er det derfor riktig at hovedproblemet er at for mange voldtektsforbrytere slipper fri, ikke at noen menn på uriktig grunnlag henges ut som voldtektsforbrytere. For den mann som uriktig anklages for voldtekt, er en statistisk tilnærming derimot lite egnet.

I tilfeller der en kvinne hevder at hun er blitt voldtatt, men dette ikke kan bevises, står man overfor en vanskelig situasjon. Det er forferdelig for en kvinne om hun ikke blir trodd dersom hun faktisk har blitt voldtatt.

Det er påtalemyndigheten som har ansvaret for å se til at anmeldte forbrytelser får den nødvendige og adekvate oppfølging og behandling. Justisdepartementet har ansvaret for viktige områder som kompetanseoppbygging og organisering av polititjenesten.

Det er sterkt å beklage dersom kvinner oppfatter det slik at det ikke tjener noen hensikt å anmelde slike seksuelle overgrep. Etterforskningen og den påtalemessige behandlingen må vise om det er tilstrekkelig bevis til å ta ut tiltale. Vi må ikke få en situasjon hvor ofrene selv foretar bevisvurdering og av den grunn unnlater å anmelde forholdet.

Det er viktig at politiet stadig arbeider for å vedlikeholde og utvide sin kompetanse på dette området. Jeg legger stor vekt på å arbeide for større profesjonalitet i alle ledd av etterforskningen. Det har gjennom flere år skjedd en forbedring av politiets kompetanse m.h.t. etterforskning av seksuelle overgrepssaker. Arbeidet med å styrke og vedlikeholde etterforskernes kompetanse og erfaring er prioriterte områder ved Politihøgskolen og Kriminalpolitisentralen. Vold mot kvinner var for øvrig tema under vårens politisjefmøte, hvor man drøftet tiltak for å forbedre politiets behandling av denne type saker.

Ved Politihøgskolen gis det en grunnleggende innføring i lovene, mottak av anmeldelse, avhør, sporsikring og legeundersøkelse, samt andre etaters arbeid i overgrepssaker. Etterutdanningskurs i etterforskning av seksuelle overgrep gjennomføres nå regionalt, slik at de mindre politidistriktene skal kunne ha tilstrekkelige ressurser til å delta. Dette tilbudet ble i 1997 ytterligere utvidet med et fordypningskurs trinn II som gjør dem som har noe erfaring fra området, enda bedre rustet til å etterforske slike saker. Fra høsten 1999 har Politihøgskolen utvidet etterutdanningstilbudet med ytterligere et trinn III, der også etterforsking av voldtekt og annen sedelighetskriminalitet, i tillegg til seksuelle overgrep mot barn, er tatt inn for ytterligere å styrke kompetansen til dem som fra før har erfaring med etterforsking av denne type saker. På trinn III legges det særskilt vekt på å gjennomgå og informere om de spesielt vanskelige sakene, slik at spisskompetansen kan bygges opp over hele landet.

I tillegg vil jeg understreke at det generelt er en særskilt prioritert oppgave å fremme tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i straffesaker, samtidig som oppklaringsprosenten og kvaliteten på straffesaksbehandlingen holdes høy. En raskere saksbehandling gjør det lettere å oppklare sakene, fordi bevisene vil være ferskere. Tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden er et satsingsområde. Dette vil åpenbart også gjelde for seksuelle overgrepssaker.

Jeg nevner også at det er innført regler om tidsfrist for gjennomføring av dommeravhør og observasjon som følge av den nye forskriften om dommeravhør som trådte i kraft 1. november 1998.

Kriminalpolitisentralen med sin særskilte spisskompetanse skal ved behov og på anmodning bistå politiet i konkrete saker. Jeg vil imidlertid her peke på at det er lokalt politi som må vurdere om sakene er så kompliserte at det er behov for å tilkalle bistand fra Kriminalpolitisentralen. Så langt departementet kjenner til har ikke KRIPOS avslått noen bistandsanmodning i slike saker.

Etablering av regionale enheter for å etterforske og påtale slike saker er ingen ny tanke. Blant annet med bakgrunn i forslag om dette nedsatte riksadvokaten en arbeidsgruppe for å vurdere kvaliteten på etterforskningen i seksuelle overgrepessaker. Arbeidsgruppen vil avgi sin innstilling med det første. Gruppens konklusjoner vil være viktige i forhold til det videre arbeidet på dette området.

Justisdepartementet forbereder nå en stortingsmelding "Politiet 2000". I denne meldingen vil det bl.a bli foreslått en reduksjon av antallet politidistrikter. Med færre og større politidistrikter vil det kunne bli en bedre mulighet til å utvikle etterforskningskompetanse knyttet til seksuelle overgrepssaker i det enkelte distrikt. Dette vil også gjelde andre områder som krever spesialkompetanse.

Med utgangspunkt i arbeidet vil jeg derfor avvente konklusjonen på spørsmålet om hensiktsmessigheten av å opprette regionale enheter for etterforsking og påtale i saker som gjelder seksuelle overgrep til fremleggelse av Stortingsmelding "Politiet 2000".