Sonja Irene Sjøli (H): Hvilke tiltak vil helseministeren sette i verk for å sikre at gjennomføringen av psykiatriplanen skjer i tråd med Stortingets vedtak, og har helseministeren vurdert mulighetene for alternativ bruk av bevilgede midler som har blitt stående urørt, f. eks. gjennom å styrke eksisterende behandlingstilbud?
Grunngiving
Stortinget vedtok opptrappingsplan for psykiatrien i 1998, som en forpliktende plan for å styrke tilbudet til pasienter med psykiske lidelser. I henhold til Stortingets vedtak skal det investeres for ca 6,3 mrd kr i løpet av planperioden på 8 år, og driftsutgiftene skal gradvis økes til et nivå som ligger ca 4,6 mrd kr over utgiftsnivået i 1998. Aftenposten kan 10. april i år fortelle at Sosial- og helsedepartementets arbeid med å gjennomføre psyiatriplanen er sterkt forsinket. Av 256 mill kr som Stortinget i 1998 bevilget til psykisk helsevern for barn, ungdom og voksne, sto 108,2 mill kr eller 42,3 pst urørt ved utgangen av 1999. Når det gjelder tiltak for barn og ungdom med psykiske helseproblemer sto hele 63,5 pst av bevilgningen for 1999 ubenyttet ved årets slutt. Psykiatrien har lenge vært et forsømt område i norsk helsevesen. Gjennom psykiatriplanen er det nå lagt til rette for utbygging av et bedre tilbud på dette feltet. Men det forutsetter at de midler Stortinget har stilt til rådighet faktisk blir brukt. Det har ikke vært grunn til å tro at så ikke har vært tilfelle. I budsjettproposisjonen for 2000 het det at psykiatrisatsingen blir fulgt opp "ved at det settes av 408 mill. kroner mer til opptrappingsplanen for psykisk helse sammenlignet med vedtatt budsjett for 1999". Den forrige statsministeren, Kjell Magne Bondevik, fremhevet senest i sitt innlegg i debatten om Stoltenberg-regjeringens tiltredelseerklæring det arbeidet som var gjort i forhold til opptrappingsplanen for psykiatrien. Oppslaget i Aftenposten tyder på at dette arbeidet har gått for halv maskin.