Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:295 (1999-2000)
Innlevert: 26.04.2000
Sendt: 26.04.2000
Svart på: 04.05.2000 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Bondevik-regjeringen innvilget like før jul i 1999 lisens for salg av Pingvin-raketter til Tyrkia. Dette ble begrunnet med at Tyrkia hadde avsluttet militæroperasjonene i Nord-Irak, jf vedtak i Stortinget 1995 om forbud mot våpensalg. 1. april i år rykket store tyrkiske styrker på ny inn i Nord-Irak for å knekke kurderne. Samtidig rapporteres det om massive brudd på menneskerettighetene i landet. Vil statsråden i samsvar med vedtaket i Stortinget i 1995 vurdere å stanse rakettsalget?

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Den forrige regjeringen innvilget i desember 1999 lisens til eksport av sjømålsmissiler til Tyrkia utfra en vurdering av at situasjonen i landet - på grunnlag av flere faktorer - var en annen enn i 1995.

Det har utvilsomt skjedd en positiv utvikling i Tyrkia de to siste år selv om mange forbedringer gjenstår. På lovområdet er det gjort en rekke forbedringer, herunder strengere krav til forbud av politiske partier, suspensjon av ytringsfrihetsdommer og økt strafferamme for tortur. Sikkerhetsdomstolene er nå sammensatt av bare sivile dommere. En ny lov sikrer videre at embetsmenn stilles ansvarlig for sine handlinger.

Den offentlige debatt om menneskerettigheter og ytringsfrihet er friere enn før, og regjeringen har forpliktet seg til å arbeide for økonomisk og sosial utjevning i landets sørøstlige regioner. Dette vil først og fremst komme den kurdiske del av befolkningen til gode. Klare uttalelser fra representanter for den tyrkiske regjering om behovet for ytterligere reformer har dessuten forpliktet myndighetene til en ansvarlig menneskerettighetspolitikk i årene som kommer. Det er også regjeringens håp at Tyrkias kandidatstatus i forhold til EU-medlemskap vil trekke i positiv retning.

Samtidig er det på det rene at Tyrkia har langt igjen før landet når en akseptabel standard på menneskerettighetsområdet. Slik arrestasjonene av tre ordførere i Sør-øst Tyrkia viser, vil utviklingen fortsette å gå i bølger, men utviklingen går tross alt i riktig retning. Det faktum at de tre ordførere nå er sluppet fri, er et tegn på nettopp dette. Et annet eksempel er konfiskeringen av bøker til forfatteren Uzun, etter vedtak av en lokal domstol som senere heldigvis er funnet ugyldig av en høyere rettsinstans. Norge har klart markert sitt syn i slike saker.

Et annet forhold er tyrkiske militære operasjoner rettet mot kurdere på grensen til Nord-Irak. Disse operasjonene har forekommet i perioder. På norsk side har man prinsipielt tatt avstand fra slike aksjoner. Det har vært et klart inntrykk at den militære aktivitet i området har vært avtagende i den senere tid, selv om det ikke kan sies at de helt har opphørt. Som du viser til i ditt brev skal det ha forekommet aksjoner i begynnelsen av april. Det er vanskelig å få verifisert informasjon om slike aksjoner. Den borgerkrigslignende situasjonen som hersket i sør-øst Tyrkia for fem år siden, er imidlertid ikke lenger til stede.

Regjeringen ser det som en viktig oppgave å videreutvikle vårt samarbeid med Tyrkia, herunder dialogen om menneskerettigheter. Med hensyn til den forrige regjeringens beslutning om salg av Pingvin-raketter til Tyrkia, kan jeg ikke se at de grunnleggende forutsetninger for denne beslutning er endret.