Grunngiving

Undertegnede har over lengre tid fulgt med i de arbeidsforhold som tilbys dyslektikere på norske undervisningsintitusjoner. I den forbindelse har jeg fått innblikk i mange enkelttilfeller. Det som kjennetegner disse er den manglende følelse av mestring i eksamenssituasjonen. Samtidig ser en at personer med dysleksi har svært forskjellige behov for å få tilrettelagt forholdene for sitt handikap. Dette fordi dysleksien kommer til uttrykk på individuelle måter.
Enkelte vil klare eksamenssituasjonen godt uten særlig tilrettelegging, andre behøver muntlige besvarelser, mens andre igjen kommuniserer godt skriftlig dersom de får tilgang til PC eller annen tilrettelegging.
Enkelte ønsker å kunne avgi besvarelser skriftlig selv om de har dysleksi. Grunnene til dette kan være flere. Det kan være et ønske om å videreutvikle og teste sine evner i å uttrykke seg skriftlig, eller fordi en har behov for å kunne kommunisere skriftlig i en fremtidig arbeidssituasjon.
Det er spesielt to gjennomgående problemstillinger for dyslektikere når de skriver. For det første er ikke skriveprosessen av enkeltord automatisert som hos andre. I tillegg til dette faller ikke setningsoppbyggingen like naturlig. På denne bakgrunn er ikke en PC med ordrettingsprogram alltid fullstendig avhjelpende.
Det har også vist seg at den ekstra tid som gis til dyslektikere ved besvarelser, ikke alltid gir det ønskede resultat. Dette fordi tiden nødvendigvis legges som tillegg umiddelbart etter besvarelsens normale tidsfrist. Når en vet hvilken konsentrasjon og energi som legges inn for å få til den skriftlige kommunikasjonen, vil en ofte kunne være tappet for krefter og konsentrasjonsmuligheter før tilleggstiden begynner. Også studenter uten dysleksi kan være relativt utmattet etter endte eksamensøkter, da uten en forlenget eksamen.
Dette leder til kjernen av mitt spørsmål til statsråden. Dersom en gir mulighet for hjemmeeksamen over flere dager, vil den uheldige konsekvens av at ekstratiden kommer umiddelbart etter ordinær eksamenstid reduserers vesentlig. En vil da få en helt annen mulighet for å disponere tiden. Jeg ser at dette vil kunne medføre en annen eksamensform for enkelte enn for andre, dersom ikke denne eksamensmetoden generelt gjøres fakultativ.
Likevel bør ikke dette alene ekskludere en god tilrettelegging der dette er av stor betydning for enkelte.
Skulle det være ønskelig, er det naturligvis mulig å foreta muntlig eksamen som et tillegg eller som en kontroll. På den måten vil en unngå at eksamensformen får utilsiktede virkninger.
Til slutt viser jeg til at behovet også gjelder enkelte studenter som allerede er i gang med sitt studium. I den sammenheng ville det være ønskelig om det kunne tas et initiativ, slik at en kunne komme igang med et prøveprosjekt f. eks. ved UiO allerede for kommende semester.