Dokument nr. 15:364 (1999-2000) Innlevert: 06.06.2000 Sendt: 07.06.2000 Svart på: 14.06.2000 av sosialminister Guri Ingebrigtsen
Karin Andersen (SV): Personer som er henvist til å leve av sosialhjelp får ofte gjeldsproblemer. Behandlingstiden på enkelte sosialkontor kan ta så lang tid at frister for regninger oversittes og kreditor går til rettslig inkasso. Dette betyr store ekstra utgifter for den som fra før ikke har penger til å betale sine egne regninger.Er det offentlige forpliktet til å dekke ekstra utgifter som skyldes sein saksbehandling, dersom det viser seg at vedkommende i utgangspunktet har krav på økonomisk sosialhjelp?
Guri Ingebrigtsen: Et sosialkontor trenger - i likhet med andre offentlige organ - noe tid på å behandle de søknader kontoret mottar. Hva som skal anses som normal saksbehandlingstid må vurderes konkret ut fra søkers situasjon. Vi ønsker alle at forvaltningens saksbehandlingstid kan kortes ned til et minimum, men noe tid vil man med nødvendighet trenge, og uten at man av den grunn blir ansvarlig for ekstrakostnader dette påføres søker.Jeg ønsker å understreke at det ikke er holdepunkter, generelt sett, for å hevde at sosialhjelpsklienter får økonomiske problemer pga lang saksbehandlingstid ved sosialkontorene. Dersom det offentlige skal bli forpliktet til å dekke ekstra utgifter som skyldes sen saksbehandling, må det skje på et erstatningsrettslig grunnlag. Hvorvidt et slikt grunnlag er til stede, vil avhengig av forholdet i den konkrete saken. Utgangspunktet er at det offentlige kan bli erstatningsansvarlig for tap som skyldes sen saksbehandling. Men at saker i det offentlige tar lang tid, og at dette reiser problemer for parten, er normalt ikke nok. I praksis vil det neppe så lett bli snakk om erstatningsplikt for sen saksbehandling, med mindre det er nokså åpenbart at det etter sakens art og de konkrete forhold enten er en ren feil eller det må ansees for uforsvarlig eller klanderverdig. Normalt burde det være mulig å forhindre at regninger går til rettslig inkasso før saken er ferdigbehandlet ved sosialkontoret. Ansvaret for å unngå en slik situasjon ligger ikke alene hos sosialtjenesten. Sosialkontoret er f.eks blant annet avhengige av at søker medvirker og tar saken opp i god tid.