Steinar Bastesen (TF): I den siste tiden har Fiskeridirektoratet mottatt innberetning fra fiskere som under trålfiske etter sjøkreps har fått en livsfarlig "bifangst" i form av miner. Tilfeller hvor så mange som fire stk. miner ligger i trålen er kjent. Åpenbart må det dreie seg om et minefelt fra krigens dager, som må formodes å være vel kjent for sjømilitære myndigheter.
Hvilke tiltak vil bli satt i gang for å rydde opp i dette området og kan det etableres en ordning slik at fiskere som bringer minene til land ikke taper på det?
Grunngiving
Fra fiskerisynspunkt er det selvsagt i seg selv meget uheldig at disse minene ikke forlengst er fjernet og uskadeliggjort. Saken har imidlertid nå fått økt aktualitet ved at dette området er et meget attraktivt felt for fangst av sjøkreps. Fisket etter sjøkreps er hittil i hovedsak drevet av danske fiskefartøyer, men fremstår nå som et lovende nytt driftsalternativ for norske fartøy med såkalt Nordsjøtrålkonsesjon. Denne fartøygruppen har tradisjonelt mest drevet fiske etter øyepål m.v. og tobis, for leveranse til sildemelindustrien. Årets tobissesong må karakteriseres som helt feilslått, samtidig som prisene på fiskeråstoff til oppmaling ligger på et lavmål som følge av den internasjonale markedssituasjonen. Behovet for utvikling av alternative driftsformer, som f.eks. fiske etter sjøkreps, er derfor sterkt presserende.
Problemene som skapes av det omtalte minefeltet blir mer alvorlige for hver dag, fordi trålfisket innebærer at minene dras omkring på bunnen eller følger med trålen opp og deretter dumpes på nytt. Dermed blir disse farlige sprenglegem spredt over stadig større områder, og ulykkesrisikoen øker.