Skriftleg spørsmål fra Jørn L. Stang (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:390 (1999-2000)
Innlevert: 16.06.2000
Sendt: 19.06.2000
Svart på: 28.06.2000 av justisminister Hanne Harlem

Jørn L. Stang (Uav)

Spørsmål

Jørn L. Stang (FrP): Vil justisministeren innføre et forbud mot å kreve betaling for varer og tjenester som ikke er bestilt, og at man innfører "tilstrekkelige" strafferammer for kataloghai virksomhet som må karakteriseres som svindel?

Grunngiving

Erfaringsmessig har sommeren vist seg å være høysesong for fakturasvindel eller kataloghaier. De utnytter helt bevisst at mange firmaer bruker uerfarne vikarer under feireavviklingen. Virksomheter har mottatt falske fakturaer, trusler om innkasso og gjentatt trakassering fra kataloghaiene.
Flere og flere virksomheter er klar over denne utviklingen og tar visse forholdsregler mot å betale falske fakturaer. Men det i seg selv er ikke nok til å bekjempe kataloghaier i samfunnet.
Kataloghaiene benytter i hovedsak to forskjellige fremgangsmåter: 1. Bedrifter blir oppringt og spurt om man ønsker en oppdatering fra fjoråret, eller blir forestilt et salg av firmainformasjon. Noen dager senere mottar bedriften faktura på tjenesten, selv om den ikke ble bestilt. 2. Bedriften mottar fakturaer uten at det foreligger noen form for kommunikasjon på forhånd med kataloghaien.
I de siste par årene har det også kommet flere utenlandske aktører i Norge. Disse ønsker gjerne en bekreftelse på at opplysningene om bedriften er riktige, uten at det går klart frem at man binder seg til en avtale på tusenvis av kroner over flere år. Fakturabedrageriene utgjør et stort problem for bedrifter og andre virksomheter.
Når anmeldelsen på dette foreligger blir disse ofte henlagt på bevisets stilling, eller som følge av manglende kapasitet hos Politiet.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Det finnes i dag ingen klar bestemmelse i lovverket som særskilt rammer tilfeller hvor en person eller virksomhet krever betaling for varer eller tjenester som ikke er bestilt. Etter omstendighetene kan forholdet rammes av straffelovens bestemmelser om bedrageri, men det kan være vanskelig å bevise i en straffesak at bedrageribestemmelsen er overtrådt.
Regjeringen (Barne- og familiedepartementet) har imidlertid i Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) fremmet forslag til flere endringer i markedsføringsloven. Proposisjonen er ikke behandlet av Stortinget. Eventuelle nærmere spørsmål om forslaget bør rettes til Barne- og familieministeren. Jeg vil imidlertid gi en oversikt over hva som er foreslått i proposisjonen av interesse for de spørsmål representanten reiser. Det foreslås bl. a. en ny § 2 a i loven, som lyder slik:
§ 2 a Krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv.
Det er forbudt i næringsvirksomhet
a) å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale, og
b) å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav om betaling uten etter avtale.
Ved leveranse i strid med første ledd bokstav b er mottakeren ikke forpliktet til å betale, så framt ikke annet er bestemt ved lov.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til dokumentasjon og oppbevaring av dokumentasjon for inngåtte avtaler.
Forslaget § 2 a første ledd bokstav a gjelder etter Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) s. 32, tilfeller der en forbruker eller næringsdrivende mottar faktura for noe som verken er bestilt eller levert. Det kan for eksempel være annonser, oppføring av firmanavn i kataloger som ikke er utgitt mv. Bestemmelsen rammer dermed nettopp fakturasvindel og såkalt kataloghaivirksomhet. Hensikten med forbudet er blant annet å gjøre det enklere for påtalemyndigheten å etterforske og få pådømt tilfeller av slik virksomhet. Det er ulovlig i seg selv å kreve betaling for ikke-avtalte varer, tjenester og andre ytelser. Det er lettere å bevise slik virksomhet enn å bevise at gjerningsbeskrivelsen og skyldkravet etter straffelovens bedrageribestemmelser er oppfylt.
Forbudet i § 2 a må ses i sammenheng med straffebestemmelsen i markedsføringsloven § 17. Strafferammen ved forsettlig overtredelse av en rekke bestemmelser i markedsføringsloven, herunder den foreslåtte § 2 a første ledd, foreslås hevet fra bøter eller fengsel i inntil tre måneder til bøter eller fengsel i inntil seks måneder eller begge deler. For uaktsomme overtredelser foreslås strafferammen hevet fra bare bøter til bøter eller fengsel i inntil seks måneder eller begge deler. Hensikten med endringene er å gi politi og påtalemyndighet bedre mulighet til å benytte straffeprosessuelle tvangsmidler som beslag og ransaking, også ved uaktsom overtredelse. Forslaget vil også medføre at det blir adgang til pågripelse av den som mistenkes for forsettlig eller uaktsom overtredelse.
Dersom det er grunnlag for å anvende strengere straffebestemmelser ved fakturasvindel og kataloghaivirksomhet, typisk straffelovens bestemmelser om bedrageri, vil disse gå foran markedsføringslovens straffebestemmelser. Dette er sagt uttrykkelig i forslaget til endringer i markedsføringsloven § 17. Straffen for forsettlig bedrageri etter straffeloven er bøter eller fengsel inntil tre år. Grovt uaktsomt bedrageri straffes med bøter eller fengsel i inntil to år.