Skriftleg spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:444 (1999-2000)
Innlevert: 07.09.2000
Sendt: 08.09.2000
Svart på: 13.09.2000 av justisminister Hanne Harlem

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Gjennom avisreportasjer, m.a. i VG, 1. og 2. september d.å., går det fram at ein "synsk" Psykoterapaut utan formell kompetanse eller godkjenning driv m.a."regresjonsterapi", der "falske minner" truleg blir mana fram. I omtalte tilfelle har behandlinga ført til påstandar om bestialske sex-overgrep og mord, noko politiet ikkje har funne haldepunktar for.
Kva vil justisministeren gjera for å hindre slik verksemd og for å ivareta rettstryggleiken for den som blir skulda for overgrep?

Grunngiving

Eg har fått innsyn i ovanfornemnte sak som er ufatteleg tragisk for familien det gjeld, men som også reiser viktige spørsmål om rettstilstanden når det gjeld løyve til å drive slik uautorisert terapiverksemd og når det gjeld rettsvern for den som blir skulda for brotsverk på bakgrunn av det som kjem fram under "transe" eller suggesjon. Fagfolk på område som professor i psykiatri Einar Kringlen og psykologiprofessor Sven Svebak, advarer sterkt mot å stole på forteljinger som kjem fram i slik terapi.
Svebak uttaler m.a. : "Gestaltterapien benytter ulike grader av suggererende effekter" "Det ligger en fare for at falske minner konstrueres som et resultat av suggesjonseffekter " "Det er vitenskapelig svært liten støtte for at traumatiske hendelser i barndommen skal kunne fortrenges på en måte som gjør personen fullt fremmed for disse hendelsene, for så mange år senere å kunne fremerindres i psykoterapi, nesten som en overraskelse." Kringlen omtaler verksemda som kvakksalveri. Terapeuten i dette tilfelle, hevdar at han er synsk og bruker sine synske evner i behandlinga. Likevel får han fritt halde fram. Her synest det nærast å vera lovlause tilstandar.
Ein av dei som i denne saka vart skulda for sex-overgrep og mord vart anmeldt. Saka vart etterforska og henlagt. Vedkomande anmeldte terapeuten for falske skuldingar, men denne saka vart også henlagt. Vedkomande er derfor vergelaus mot slike grove skuldingar som han vart utsett for. Etter mitt syn er det uverdig at vi ikkje har eit sterkare rettsvern for folk. Hans moglegheit er da å reise privat straffesak med medfølgende omkostninger. Her burde i alle fall fri rettshjelp kunne brukast.
I denne saka er vi vitne til ein personleg tragedie og familietragedie som vi kunne hindra med ein annan rettstilstand.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Jeg vil innledningsvis vise til at spørsmål om godkjenning av en slik type virksomhet faller utenfor Justisdepartementets ansvarsområde. Dette spørsmålet antas å høre inn under Sosial- og helseministeren.
Jeg kjenner ikke til denne psykoterapeutens virksomhet ut over at det fremgår av spørsmålet at vedkommende driver regresjonsterapi uten formell kompetanse eller godkjenning.
Både legeloven og psykologloven fastsetter en godkjenningsordning for den som vil utøve yrket. Etter kvakksalverloven er det straffbart å ta syke i kur uten å være norsk lege, tannlege, psykolog eller kiropraktor.
Det tilligger politiet og påtalemyndigheten å ta stilling til om det i dette tilfelle er begått noe straffbart. Når det gjelder behandlingen av konkrete straffesaker, hører dette inn under påtalemyndighetens ansvarsområde, under riksadvokatens ledelse. Jeg kan imidlertid på generelt grunnlag opplyse at anmeldelse av straffbare forhold skjer til politiet, som foretar slik etterforskning som saken måtte foranledige. Etter straffeprosessloven skal politiet iverksette etterforskning når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er "rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige". Dersom politiet henlegger en straffesak, kan denne beslutningen påklages til statsadvokaten i distriktet. En eventuell klage settes frem for den påtalemyndighet som har truffet vedtaket, og klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet frem til klageren.
Nærmere bestemmelser om fri rettshjelp fremgår av lov av 13. juni 1980 nr. 35 og bestemmelser gitt i medhold av denne loven. Det fremgår innledningsvis av loven at den ikke gjelder for saker om idømming eller fullbyrding av straff. Fri rettshjelp kan således som hovedregel ikke tilstås den som reiser privat straffesak. En kopi av rettshjelploven følger vedlagt til orientering.


Vedlegg til svar:

Lov av 13. juni 1980 nr. 35. Lov om fri rettshjelp.