Dokument nr. 15:467 (1999-2000) Innlevert: 18.09.2000 Sendt: 18.09.2000 Svart på: 25.09.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske
Karin Andersen (SV): Personer med diagnosen dyskalkuli, har problemer med å klare videregående eksamen i matematikk. Dette hindrer dem i å ta en høgre utdanning, for eksempel utdanninger der matematikkferdigheter på et slikt nivå er lite relevante. Ved å gi en åpning for opptak og beholde kravene til sluttkompetanse ved fullført fagutdanning vil dette problemet løses. Vil statsråden se på muligheter til å gi personer med slike eller lignende funksjonshemninger rett til opptak?
Trond Giske: Felles regelverk om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til høgre utdanning ble innført med virkning for opptaket høsten 1996. Regelverket innebærer at søkere må ha faget matematikk i videregående utdanning for å få opptak til høgre utdanning. § 4.3 i forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler gjelder rangering på grunnlag av spesiell vurdering. Det fremgår her at søkere som oppfyller kravet til generell studiekompetanse kan søke om spesiell vurdering når det er grunn til å anta at en funksjonshemming ikke gir et riktig bilde av kvalifikasjonene. Det kan da gis opptak med lavere poengsum enn det som ordinært kreves på grunnlag av poengberegning. Søkere med dokumentert dyskalkuli kan omfattes av en slik ordning, men det forutsettes som nevnt at kravet til generell studiekompetanse er oppfylt. Det eksisterer ikke i dag en særskilt hjemmel som åpner for å gjøre unntak fra de generelle faglige kravene i denne type enkeltsaker.Det har den senere tid vært rettet stor oppmerksomhet mot forholdene innen høgre utdanning for studenter med dysleksi eller dyskalkuli. Dette var bl.a. tema for en interpellasjonsdebatt i Stortinget den 2. mars i år. Ut fra dette ble det vinteren 2000 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle kartlegge forholdene innen høgre utdanning for denne studentgruppen. Problemstillingene som arbeidsgruppen skulle se nærmere på var bl.a. knyttet til opptak, behov for tilrettelegging underveis i studiet og ved eksamen. Arbeidsgruppens innstilling vil foreligge innen utgangen av september i år. Gruppens vurderinger av opptaksregelverket og eventuelle endringer av dette, ble lagt fram i juni i år. Arbeidsgruppen tilrår i sin delrapport at:- adgangen for fritak for vurdering i videregående opplæring bør ikke utvides, men henstiller til at de videregående skolene bruker alternative vurderingsformer i større grad enn tilfellet er i dag- bestemmelsen om spesiell vurdering (§ 4.3) i opptaksforskriften opprettholdes- det etableres adgang til å innvilge dispensasjon fra fastsatte krav til studiekompetanse for opptak til et bestemt studium Dispensasjonene gjelder bare i forhold til dette studiet, og kan ikke gjøres gjeldende i forhold til andre studier med tilsvarende opptakskrav. Dispensasjonen behandles og innvilges ved den institusjonen som gir den aktuelle utdanningen. Ved behandling av søknaden skal det legges særlig vekt på søkerens reelle muligheter til å kunne gjennomføre studier på universitets- og høgskolenivå. Det enkelte opptaksorgan avgjør om søkere som innvilges dispensasjon, kan innvilges studieplass ved det enkelte studium. Rangering i forhold til øvrige søkere skjer etter bestemmelsene i § 4.3 i felles regelverk for rangering av søkere. Det bør utarbeides egne retningslinjer for dokumentasjonskrav, behandlingsmåte etc i forbindelse med søknad om dispensasjon fra opptakskravene.Arbeidsgruppens forslag vil bli nøye vurdert i departementet. I denne forbindelse vil jeg også understreke betydningen av at lærestedene legger studieforholdene godt til rette for denne studentgruppen, slik at studentene får en god mulighet til å gjennomføre studiene på rimelig tid.