Dokument nr. 15:480 (1999-2000) Innlevert: 25.09.2000 Sendt: 25.09.2000 Svart på: 03.10.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad
Karin Andersen (SV): Asylsøkere som blir sendt ut av Norge, risikerer å betale egen utreise og også for politieskorte. Beslaget kan dreie seg mange tusen kroner. Ulik praksis fra ulike politidistrikt tyder også på vilkårlighet i behandlingen av sakene. Det er heller ikke er noen grense for hvor mye som kan beslaglegges. Dette er totalt uakseptabelt og gjør at selv barnefamilier ribbes fullstendig for egne midler. Vil statsråden gå igjennom regelverket og ta initiativ til å lage en anstendig og enhetlig praksis?
Sylvia Brustad: Etter utlendingsloven plikter utlendinger som har fått et vedtak som innebærer at de må forlate Norge, å reise ut frivillig. Dette gjelder også en utlending som har fått avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag. Erfaringsmessig er det imidlertid mange utlendinger som ikke forlater Norge frivillig etter et avslag. I disse tilfellene er det politiets oppgave å sørge for at utlendingen reiser ut, og ofte er det også slik at politiet av ulike grunner må følge (eskortere) utlendingen ut av Norge. Det følger av utlendingsloven § 46 at en utlending som føres ut av riket, plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. I Ot.prp. nr. 46 (1986-87) side 249 ble det uttalt: "Myndighetene må forsøke å gjøre utgiftene så lave som mulig for utlendingen, f. eks ved å finne frem til det gunstigste billettkjøpet". Det følger av samme bestemmelse at utlendingen også skal betale utgifter til vakthold når dette er nødvendig fordi utlendingen ikke vil forlate riket frivillig. I proposisjonen side 180 står det at "det synes ikke urimelig at utlendinger som ikke frivillig retter seg etter vedtak, i den utstrekning de har midler til det, må betale regningen ved at de sendes ut med eskorte. Ofte har ikke utlendingen midler og regelen vil derfor få større betydning som uttrykk for en prinsipiell holdning enn den har rent økonomisk". I proposisjonen side 249 heter det videre : "Dette omfatter både vakthold før utreise og ledsagelse ut av landet. Det er imidlertid gjort til en uttrykkelig betingelse at vaktholdet er nødvendig fordi utlendingen ikke vil forlate landet frivillig. Utlendingsmyndighetene må ha klare holdepunkter for at dette er tilfelle. Utlendingen kan for eksempel ha gitt uttrykk for dette selv, eller han kan ha gjort forsøk på å unndra seg gjennomføring av et vedtak som innebærer at han må forlate landet." Det fremgår ellers av utlendingsforskriften § 130 at politiet både skal vurdere om eskorte er påkrevet, hvor mange deltakere den bør ha og for hvor lang strekning den er nødvendig. Det er for øvrig regulert i rundskriv G-64/2000 fra Justisdepartementet i hvilke tilfeller utlendingen skal ha eskorte i forbindelse med utreisen. Det er med andre ord hjemmel i utlendingsloven for politiet å kreve, med de begrensinger som fremgår ovenfor, dekning for de utgiftene som påløper i forbindelse med at utlendinger som ikke forlater riket frivillig må føres ut eventuelt med eskorte. Hjemmelen har for øvrig eksistert siden utlendingsloven ble vedtatt, og er i hovedsak en videreføring av § 27 i den gamle fremmedloven. Den saken som har vært oppe i media den senere tid har reist spørsmål om politidistriktene praktiserer bestemmelsen ulikt i ellers like saker. Dette har både justisministeren og jeg ønsket å se nærmere på.Ved en endring av 01.07.2000 overtok Oslo politidistrikt ansvaret for samordning og gjennomføring for uttransporteringer i utlendingssaker, dvs. saker der politiet må sørge for at utlendinger reiser ut som følge av at de ikke forlater riket i henhold til et vedtak. Ansvaret omfatter alle utlendingssaker, uansett om det dreier seg om avslag på en søknad om asyl, vedtak om utvisning eller avslag på etter søknad om andre tillatelser. I en overgangsfase etter endringen av 01.07.2000 har Asker og Bærum politidistrikt ansvar for uttransporteringer på et begrenset område. Ansvaret bortfaller når den aktuelle porteføljen er nedarbeidet. Etter dette vil Oslo politidistrikt alene ha ansvaret. Ut over dette kan jeg opplyse at de sakene der Oslo politidistrikt har tatt beslag for dekning av transportutgifter, i det vesentligste har dreiet seg om saker der utlendinger er utvist eller bortvist som følge av ulovlig arbeid eller opphold.Spørsmålet om behov for retningslinjer som sikrer ensartet praktisering av bestemmelsen i utlendingsloven § 46 må vurderes i lys av dette.