Dokument nr. 15:486 (1999-2000) Innlevert: 27.09.2000 Sendt: 28.09.2000 Rette vedkommende: Finansministeren Svart på: 09.10.2000 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Ivar Kristiansen (H): I Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) foreslo Regjeringen endringer i regelverket for eiendomskatt på kraftanlegg. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. O. nr. 85 (1999-2000). Departementet anslo på usikkert grunnlag at kraftkommunenes inntekter etter forslaget ville bli 915 mill. kroner på kort sikt og 1 025 mill. kroner på lang sikt. Står disse anslagene fortsatt ved lag, eller har departementet fått nye opplysninger som tilsier et annet inntektsanslag?
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I forbindelse med kraftskattereformen vedtok Stortinget at det skulle innføres nye regler for beregning av eiendomsskatt fra kraftanlegg, ved at eiendomsskatt skal skrives ut på grunnlag av formuesverdien av kraftanlegget. De nye reglene er imidlertid ikke trådt i kraft, og i Nasjonalbudsjettet 2000 ble det gitt en redegjørelse for de økonomiske konsekvensene for kraftkommunene. På bakgrunn av denne redegjørelsen ba et flertall i finanskomiteen Regjeringen komme tilbake med forslag til justeringer av regelverket som innebar at provenyet fra eiendomsskatten blir om lag 1 mrd. kroner.Forslag til slike endringer i regelverket for fastsettelse av formuesverdi av kraftanlegg for eiendomsskatt ble lagt fram i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). Forslagene var bl.a. å verdsette all produksjon unntatt konsesjonskraft til spotmarkedspriser, å redusere risikotillegget i normrenten, innstramminger i fradraget for framtidige utskiftningskostnader og å innføre et minimumsnivå på eiendomsskatten. Finanskomiteens flertall sluttet seg til disse forslagene, jf. Innst. O. nr. 85 (1999-2000) og senere forslag i Odelstinget.I Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) ble det anslått at disse forslagene innebar at det samlede eiendomsskatteprovenyet på kort sikt ville bli drøyt 900 mill. kroner, dvs. en reduksjon på om lag 16 pst. ift. anslaget for proveny etter gjeldende regler i 2000. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak de lave kraftprisene, slik at vedtaket om å oppheve unntaket for langsiktige kontrakter derfor har liten virkning på kort sikt. I Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) ble det også påpekt at forslaget ville føre til omfordelingsvirkninger, slik at utslagene ville variere fra kommune til kommune.Det foreligger foreløpig ikke nye anslag på inntektsreduksjonen etter det nye regelverket utover det som ble presentert i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). Dette skyldes at det ennå ikke foreligger ligningsmessig fastsatte eiendomsskattegrunnlag etter det nye regelverket eller mulighet for fordeling av eiendomsskattegrunnlaget for kommunekryssende kraftanlegg på nåværende tidspunkt. Denne informasjonen vil først være tilgjengelig mot slutten av året. Dette betyr at det ikke er mulig å gi en nærmere vurdering av provenyvirkningen av omleggingen etter det nye regelverket nå. Det økte rentenivået i 2000 og de fortsatt lave kraftprisene hittil i år trekker i retning av at provenyet fra eiendomsskatten i 2001 kan bli noe lavere enn anslaget for 2000. Kraftproduksjonen er imidlertid høy, noe som trekker i motsatt retning.Som påpekt i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) vil den vedtatte justeringen i regelverket gi kraftkommunene over 1 mrd. kroner i eiendomsskatt med en økning i kraftprisene på om lag 1-2 øre/kWh ift. 1999-nivået. Eiendomsskatten etter gjeldende regler vil for øvrig også bli redusert over tid dersom kraftprisene ikke øker. Det skyldes at også etter gjeldende regler skal taksten og eiendomsskattegrunnlaget i prinsippet gjenspeile markedsverdien av kraftanlegget, og markedsverdien vil åpenbart falle hvis kraftprisene holder seg lave.