Skriftleg spørsmål fra Terje Knudsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:14 (2000-2001)
Innlevert: 05.10.2000
Sendt: 05.10.2000
Svart på: 13.10.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Terje Knudsen (Uav)

Spørsmål

Terje Knudsen (FrP): Vil statsråden endre loven slik at kriminelle asylsøkere umiddelbart kastes ut av landet?

Grunngiving

I den senere tid har det vist seg at notorisk kriminelle som er tatt gjentatte ganger likevel får bli i landet fordi søknadene deres ikke er ferdigbehandlet. Dette kan jo forståes som en oppfordring til mer kriminalitet. Etter razziaen mot Vestlandsheimens statlige asylmottak i Bergen måtte nesten politiet klype seg i armen da de skrev ut beslagslisten. Dette førte til at 3 armenere ble pågrepet av politiet etter razziaen. En av armenerne har også tidligere i år sittet varetektsfengslet for vinningskriminalitet. Så sent som i mars satt han fengslet i 2 uker for tilsvarende forhold. Alt dette mens asylsøknaden avventes behandlet. Dette oppleves som en hån mot politiet som forlangte at armenerne som er pågrepet for å omfattende tyveriraid blir utkastet omgående. Da er det betimelig å stille statsråden spørsmål om hva hun ønsker å foreta seg for å hindre at vi må lese om slike episoder igjen.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I 1999 kom det totalt 10160 asylsøkere til Norge. I underkant av 1000 kom fra det tidligere Sovjet-unionen og Øst-Europa. De fleste av disse skikket seg vel. Et mindretall har likevel vist seg å være involvert i kriminalitet. Det tar jeg alvorlig. Kriminalitet blant asylsøkere kan både undergrave asylinstituttet, føre til økt fremmedfrykt og også gå utover lovlydige asylsøkere og flyktninger som har et reelt beskyttelsesbehov.
Beklageligvis har saksbehandlingstiden i asylsaker generelt vært for lang det siste året. Dette har sammenheng med flere forhold, bl.a. førte økningen i antall søknader til at såvel politiet som utlendingsforvaltningen for øvrig kom på etterskudd. Dette er nå i ferd med å bedre seg. Utlendingsdirektoratet (UDI) overtok ansvaret for asylintervjuene 1. juli i år, og har også ansatt flere saksbehandlere. Dette bør kunne føre til kortere saksbehandlingstid i asylsaker.
Enhver som søker asyl må få vurdert sin søknad på forsvarlig vis, men behandlingen skal ta så kort tid som mulig. Vi kan ikke sende personer tilbake til sine hjemland hvis de kan risikere forfølgelse der. Asylsøkere som begår kriminalitet blir nå prioritert av UDI. Dette er blant annet resultatet av at UDI fra 1 juli i år innførte rutiner som kan fange opp asylsaker som skal følge en "hurtigprosedyre". Kriteriene for at en sak skal omfattes av denne prosedyren er at søkeren kommer fra utvalgte land, som for tiden er EU- og EFTA-land, Polen, Ungarn, Estland, Latvia, Lituauen, USA, Canada, Australia og New Zealand. Videre vil prosedyren omfatte søkere som enten tidligere ha vært i Norge og søkt asyl, eller søkere som er registrert anmeldt, siktet eller domfelt for straffbare forhold. Kunnskap om kriminalitet oppstår i noen tilfeller ved at en utlending søker asyl når vedkommende blir pågrepet i forbindelse med straffbare handlinger. Dersom de ovenstående forhold er tilstede, vil saken bli gitt spesiell prioritet, hvilket også omfatter rutiner for rask hjemsendelse. Avslås søknaden som følge av at den anses åpenbart grunnløs, kan utsendelse skje etter at UDI har truffet vedtak. Prosedyren innebærer også at asylsøkeren forblir i transittmottaket frem til hjemsendelse kan skje, i motsetning til at "vanlige" asylsøkere etter asylintervjuet blir overført til andre mottak.
I andre tilfeller vil man få meldinger om kriminalitet knyttet til personer som allerede er registrert som asylsøkere. I disse tilfellene vil man ikke kunne bruke de ovenfor nevnte rutiner, idet de forutsetter at de straffbare handlingene var kjent da utlendingen ble registrert som asylsøker. Ved melding om straffbare handlinger vil saken likevel bli prioritert. Etter påtaleinstruksen § 5-13 skal politiet for øvrig melde fra til utlendingsforvaltningen når en utlending siktes for et straffbart forhold. Justisdepartementet vurderer om politiet bør få en meldeplikt fra et tidligere tidspunkt enn siktelse. Det er uansett viktig at asylmottak og politi blir flinkere til å melde fra til UDI om søkere som begår straffbare handlinger, slik at sakene kan tas ut av de ordinære søkerbunkene og bli raskt avgjort.
Hvis selve asylsøknaden er åpenbart grunnløs, hvilket erfaringsmessig ofte kan være tilfelle for asylsøkere som har begått straffbare forhold, vil det ikke bli gitt utsatt iverksettelse på en eventuell klage. Det betyr at avslaget i UDI kan iverksettes ved at søkeren sendes ut før Justisdepartementet har tatt stilling til klagen. I slike saker kan det derfor reageres med en hurtig utsendelse. Hvis utlendingen i tillegg er ilagt straff, kan det også bli truffet vedtak om utvisning med fremtidig innreiseforbud.
Asylsøkere som får et avslag av andre grunner enn at søknaden anses som åpenbart grunnløs, vil få bli i Norge mens klagen behandles. Dette er en lovfestet rettssikkerhetsgaranti jeg ikke ønsker å endre på. Hvis det er melding om kriminalitet i slike saker vil de bli prioritert av Justisdepartementet. En del asylsøknader kan være vanskelige å vurdere, og i noen tilfeller kan det f.eks. være behov for innhenting av opplysninger fra søkers hjemland. Unntaksvis har dette også vært nødvendig overfor asylsøkere som har begått kriminelle handlinger. Jeg vil likevel understreke at slike saker skal ha høy prioritet og saksbehandlingen skal gå meget raskt.
Jeg vil ha fokus på rask behandling av asylsøknader med melding om kriminalitet, og jobbe for gode meldingsrutiner som fungerer.