Dokument nr. 15:41 (2000-2001) Innlevert: 19.10.2000 Sendt: 20.10.2000 Svart på: 31.10.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad
John Dale (Sp): En far har ønsket å søke om familiegjenforening for sine barn, som alle er under 18 år og bosatt i Kurdistan. Politiet sa at barna selv må søke familiegjenforening ved den norske ambassaden i Irak. Problemet er at barna ikke kan forlate Kurdistan fordi de er under 18 år. Mener statsråden at det gjeldende regelverket er rimelig på dette punktet?
Sylvia Brustad: Fremgangsmåten ved søknad om oppholds- eller arbeidstillatelse i familiegjenforening med slektninger bosatt i Norge, fremgår av utlendingsforskriften §§ 11 og 12, jf. utlendingsloven § 6. En søknad skal fremmes på fastsatt skjema og inneholde fotografi av søkeren, samt underskrift. Søknad fremmet fra utlandet innleveres til norsk utenriksstasjon i det land søkeren er borger av, eller til norsk utenriksstasjon i det land søkeren har hatt arbeids- eller oppholdstillatelse de siste seks måneder. Det er videre et vilkår at søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet. Det kan også kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte. Unntak fra hovedregelen kan gjøres i medhold av utlendingsforskriften § 11 siste ledd. Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte. Direktoratet har tidligere gjort unntak for irakiske statsborgere bosatt i Nord-Irak. Slektninger med lovlig opphold i Norge hadde da adgang til å søke om familiegjenforening for dem fra Norge. Forholdene i Nord-Irak i dag tilsier ikke opprettholdelse av slik praksis. Søknad om familiegjenforening fra irakiske borgere skal i dag som hovedregel fremmes ved nærmeste norske utenriksstasjon. Denne endringen har ført til at norsk praksis er på linje med praksis i de øvrige nordiske land. Irakiske borgere bosatt i Nord-Irak leverer i dag inn sine søknader til det norske generalkonsulatet i Bagdad eller til de norske ambassadene i Ankara, Damaskus og Amman. Praksis med å søke selv og ved personlig fremmøte gir bedre muligheter til å kontrollere at de gitte opplysningene er korrekte. Norske myndigheter kan da for eksempel vurdere fremlagte dokumenter på identitet og nasjonalitet, undersøke hvorvidt kjønn og alder stemmer, og hvorvidt det oppgitte slektskapsforholdet synes å være riktig. Jeg minner i den forbindelse om at det foregår utstrakt menneskesmugling fra Irak til Europa, deriblant Norge. Smuglingen er en del av omfattende organisert kriminalitet over landegrensene. Det er ikke riktig at barn under 18 år ikke kan forlate Kurdistan. Når tillatelse er innvilget, må vedkommende uansett oppsøke norsk utenriksstasjon for å fremlegge reisedokumenter og få visum.