Svar
Sylvia Brustad: Jeg kan bekrefte at Utlendingsdirektoratet i stor grad har innrettet behandlingen av asylsøknader fra kosovoalbanere slik at de "enkleste" sakene behandles først. Dette er ikke i strid med inntrykket fra mottakene om at sakene behandles fortløpende når avhør er mottatt. Sakene gjennomgås etter hvert som de kommer inn til utlendingsmyndighetene, og de sakene som kan avgjøres med en gang, uten tilleggsopplysninger eller uavklarte problemstillinger behandles først.
Når det gjelder spørsmålet om en sak er "enkel" eller "kompleks", kan jeg generelt si følgende:
En asylsøknad er en søknad om opphold i Norge som normalt grunngis i at man har et behov for beskyttelse fra forfølgelse. Når en søknad om asyl behandles, vurderes det først om søkeren ved retur til hjemlandet vil bli utsatt for forfølgelse. Dersom dette ikke er tilfelle, vurderes det alltid om søkeren likevel fyller vilkårene for opphold på humanitært grunnlag. Begge spørsmålene vurderes konkret og individuelt i enhver sak.
En del søknader om asyl fra kosovoalbanere er basert på at søkerne tidligere var forfulgt av serbiske myndigheter. Utfra de endringer som har funnet sted i Kosovo vil et slikt grunnlag ikke lenger ha aktualitet. Med mindre det er andre forhold i saken som kan være relevante for spørsmålet om opphold, vil dette fremstå som en sak som kan avgjøres med en gang. Det samme vil gjelde der det ikke anføres noe om at det foreligger et behov for beskyttelse, men søknaden gir primært uttrykk for et ønske om fortsatt å oppholde seg i Norge. Svært mange av de saker som til nå har vært behandlet, er basert på slike anførsler.
I forbindelse med søknader hvor det kommer opp nye spørsmål som krever nærmere vurderinger eller avklaringer, vil dette være saker det tar noe mer tid å avgjøre. Det vil her kunne være et behov for, på et bredere grunnlag å foreta en prinsipiell avklaring av de problemstillinger som er reist. Dette bl.a. for å sikre likebehandling. Det samme vil gjelde søknader som krever nærmere undersøkelser eller ytterligere opplysninger, f.eks. for å klarlegge faktum når dette er avgjørende for vurdering av saken.
For ordens skyld presiserer jeg at også de saker som ikke avgjøres med en gang selvsagt skal behandles og avgjøres innen rimelig tid, men saksbehandlingstiden vil likevel kunne bli noe lenger for disse sakene enn for de andre.
Norske og svenske utlendingsmyndigheter vurderer i all hovedsak søknader om asyl fra kosovoalbanere på samme måte. Hovedgrunnen til at svenskene har innvilget ca 40 % av de saker som er behandlet til nå, er at mange av mange av disse søkerne, hvorav flere er barnefamilier, har hatt opphold i Sverige i 4-5 år. De er ikke gitt asyl, men opphold på humanitært grunnlag på grunn av tilknytning til Sverige, og ikke som følge av at de anses for å ha behov for beskyttelse. I Norge har vi ikke mange gamle søknader om asyl fra kosovoalbanere i systemet. Grunnen til det er at kosovoalbanere som kom til Norge før 01.01.97 er gitt opphold, jf vedlagte kopi av Justisdepartementets pressemelding av 02.04.98. En del søkere fra Kosovo, herunder en del barnefamilier, som har kommet hit etter 01.01.97, er ellers gitt opphold i Norge før kollektiv beskyttelse ble innført i april 1999.
Avslutningsvis presiserer jeg at det nå er besluttet at barnefamilier som har fått avslag på sine søknader om asyl, skal få bli i landet fram til 1. mars 2001 pga vinteren i Kosovo.
Vedlegg til svar:
Pressemelding fra Justis- og politidepartementet. Nr. 14/98. Dato: 2. april 1998
KOSOVO-ALBANERE SOM HAR VÆRT LENGE I NORGE FÅR OPPHOLD
Justisdepartementet har i dag bestemt å innvilge varig oppholdstillatelse til personer fra hjemland som ikke aksepterer å ta dem tilbake på tross av at de har fått endelig avslag på sine søknader om opphold i Norge. Beslutningen gjelder personer som har kommet til Norge før 1. januar 1997, og vil i hovedsak omfatte ca. 200 jugoslaviske borgere (primært kosovo-albanere).
- Dette er personer som har vært her en god stund, og i liten grad selv kan gjøre noe med sin situasjon, sier justisminister Aud-Inger Aure. Hun peker på at hjemlandet har hindret retur slik at de har blitt værende her i uvisshet. - Humanitære hensyn tilsier at det nå er riktig å gi denne gruppen en avklaring, sier justisminister Aure.
De som har uavklart identitet/nasjonalitet, de som har fått tilbakekalt sin tidligere tillatelse, personer som har unndratt seg iverksetting og befinner seg i kirkeasyl, og personer som har begått straffbare handlinger og er eller blir besluttet utvist, omfattes ikke av ordningen.
Ingen sendes til Kosovo nå
Slik dagens situasjonen er i Kosovo er det ikke aktuelt å undertegne den framforhandlede avtalen mellom Norge og Jugoslavia om gjensidige forpliktelser til å ta i mot egne borgere som ikke har oppholdsgrunnlag i det andre landet. - Det innebærer at det ikke er aktuelt å sende noen dit nå, sier Aud-Inger Aure.