Dokument nr. 15:109 (2000-2001) Innlevert: 05.12.2000 Sendt: 05.12.2000 Rette vedkommende: Kulturministeren Svart på: 13.12.2000 av kulturminister Ellen Horn
Tor Nymo (Sp): Det foreligger en bok om tidligere byråsjef i Industridepartementet, Harry Lindstrøm. Boken har tittelen "Prosessen mot Lindstrøm" og undertittel "et politisk justismord". Det sies å være norgeshistoriens største og mest spesielle kriminalsak. Boken stiller flere spørsmål enn den gir svar fordi forfatteren ikke har fått adgang til dokumentene i Riks- og Statsarkivet. Vil ministeren bidra til at arkivene i Lindstrøm-saken nå blir åpnet slik at offentligheten kan få innsyn i saken?
Ellen Horn: Tilgang til offentlige dokumenter i arkiver som er avlevert til Arkivverket (Riksarkivet eller et statsarkiv), avgjøres av Riksarkivaren, med Kulturdepartementet som klageinstans.Avleverte offentlige arkiver er i utgangspunktet åpne for enhver, med mindre de omfatter dokumenter som inneholder taushetsbelagte eller graderte opplysninger, jf. nærmere omtale under kap. 4.6.4 og 4.6.5 i St.meld. nr. 22 (1999-2000), som for øvrig ble behandlet i Stortinget 1. desember 2000.Da forfatteren av Lindstrøm-boken i 1998 søkte Riksarkivaren om tilgang til rettsdokumentene i Lindstrøm-saken, ble han gitt innsyn i selve dommen, mens han fikk avslag når det gjaldt saksdokumentene for øvrig, nettopp med henvisning til taushetsplikten. Avslaget ble påklaget til Kulturdepartementet, men opprettholdt av departementet.Departementet la til grunn at rettsdokumentene inneholdt opplysninger om andre personer enn Lindstrøm, og at dette var personopplysninger som kom inn under bestemmelsen om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 første ledd, og at ikke noen av de begrensninger i taushetsplikten som loven fastsetter, kunne komme til anvendelse, jf. forvaltningsloven §§ 13 a og b. Utgangspunktet var derfor at Riksarkivaren hadde plikt til å hindre at forfatteren fikk kjennskap til opplysningene, jf. ordlyden i forvaltningsloven § 13 første ledd. En mulighet var imidlertid at han likevel kunne fått tilgang til materialet med hjemmel i forvaltningsloven § 13d. Det framgår her at det på nærmere vilkår kan gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger dersom de skal brukes i forskningsøyemed. Det framgikk at Riksarkivaren hadde vurdert denne muligheten, men var kommet til at innsyn heller ikke kunne innvilges på dette grunnlag. Departementet sluttet seg til denne vurderingen. Bakgrunnen for dette er som følger: Forutsetningen for å gjøre unntak fra taushetsplikten etter § 13d er at det formål opplysningene skal brukes til, faller inn under lovens forskningsbegrep. Det framgikk at forfatteren ikke påberopte seg forskerkompetanse, og departementet fant altså ikke grunnlag for noen annen vurdering i forhold til § 13d enn den Riksarkivaren hadde lagt til grunn.Departementet har ikke grunnlag for å anta at dette ville stilt seg annerledes dersom vedkommende hadde søkt tilgang til materialet i dag, selv om det i mellomtiden er gitt ut bok om Lindstrøm-saken.