Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:117 (2000-2001)
Innlevert: 07.12.2000
Sendt: 08.12.2000
Svart på: 18.12.2000 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Noreg har meldt inn ein stor styrke til registeret for EUs militære styrke. Det inneber at norske styrkar kan bli brukt utanfor vårt territorium av ein union av statar som vi ikkje er medlem av.
Korleis stiller dette seg i høve til paragraf 25 i Grunnlova slik regjeringa ser det?

Grunngiving

Paragraf 25 i "Kongeriget Norges Grundlov" har slik ordlyd:

"§ 25.
Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

Beslutn. 18 nov 1905, grlbest. 14 mars 1908 og 9 nov 1917."

På side 147 Norges Statsforvaltning(1964) II skriv Frede Castberg om grensene for regjering og storting:"En enkelt disposisjon er kongen etter paragraf 25 totalt avskåret fra å treffe under utøvelsen av sin miliære kommandomyndighet. Han kan ikke overlate rikets land og sjømakt i fremmede makters tjeneste. Her hjelper ikke noe samtykke av stortinget."

Det er dessutan av interesse at Danmark som er medlem av EU ikkje har meldt inn styrkar til denne EU-hæren.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Innledningsvis vil jeg fremheve at selv om Norge har innmeldt en styrke til mulig bruk i EU-operasjoner, vil Norge på selvstendig grunnlag beslutte hvorvidt norske tropper skal delta i en bestemt operasjon eller ikke. Dette kan bare skje etter eget vedtak om slik deltagelse i hvert enkelt tilfelle, og i samsvar med konstitusjonelle krav og på grunnlag av den nødvendige politiske behandling i regjeringen og Stortinget.
Grunnlovens § 25 setter bl.a. forbud mot å overlate krigsmakten i "fremmede Magters Tjeneste". Representanten Langeland siterer fra Frede Castbergs "Norges statsforfatning" for å grunngi sitt spørsmål. Det er imidlertid ikke sitert fra det avsnittet som følger umiddelbart etterpå der Castberg forklarer begrunnelsen for denne bestemmelsen.
Der fremgår det at Grunnloven med denne bestemmelsen først og fremst ville ramme overlatelse av norske tropper i fremmed tjeneste mot økonomisk vederlag. Leiesoldatvirksomhet var på den tid et ikke uvanlig fenomen. Et av poengene med å hindre leiesoldatvirksomhet var at norske myndigheter ønsket å ha kontroll med hva slags interesser de norske troppene ville tjene.
Vi må i dag forholde oss til de kollektive krisehåndterings- og sikkerhetsordninger som utvikles i et samspill mellom EU og organisasjoner Norge er medlem av som NATO og FN. Grunnloven må forstås ut fra de moderne sikkerhetspolitiske samarbeidsformer og realiteter.
Det er på det rene at Grunnloven § 25 ikke er til hinder for norske troppers medvirkning i et internasjonalt forsvar under overkommando som ikke er norsk. Det gjelder også når det finner sted utenfor landets grenser. Dette er sikkert forankret i nyere norsk statspraksis.
Spørsmålet har vært oppe ved flere anledninger. Det ble særlig grundig utredet i forbindelse med norsk NATO-medlemskap. Castberg kan her igjen siteres (Innst. S. nr. 40 - 1951): "Det kan altså betraktes som fastslått i norsk konstitusjonell praksis at det ikke strider mot Grunnlovens § 25 å gå med på en internasjonal ordning, hvoretter norske stridskrefter skal medvirke i kollektiv militær virksomhet under en ledelse som kan bestå av kommando-organer av ikke norsk nasjonalitet." I boken som representanten Langeland siterer er dette formulert av Castberg slik: "Heller ikke er Grunnloven til hinder for at norske tropper tjenestegjør sammen med andre lands tropper til varetakelse av felles, internasjonale interesser...".
Allerede i forbindelse med Tysklandsbrigaden deltok Norge med en kontingent som operasjonsmessig skulle stå under britisk kommando (St.meld. nr. 31 (1945-46)). I forbindelse med norsk medlemskap i FN ble Grunnlovens § 25 ansett å ikke være til hinder for å stille norske tropper til disposisjon internasjonalt i henhold til FN-paktens bestemmelser om dette (St.prp. nr. 5 (1945) jf. Innst. S. nr. 43 (1945)). Dette ble bekreftet ved Stortingets tilslutning til at regjeringen kunne holde styrker i beredskap for FN (bl.a. St.prp. nr. 61 (1963-64)). Grunnlovsbestemmelsens forhold til FN ble igjen omtalt i Stortingsmeldingen om Norges framtidige militære FN-engasjement og FNs rolle som konfliktløser (St.meld. nr. 14 (1992-93)). Videre kan det trekkes fram at Grunnlovens § 25 ikke ble ansett som et hinder da britiske kommandoorganer hadde taktisk kontroll over det norske sanitetspersonell som deltok i Gulf-operasjonen "Desert Storm" (St.prp. nr. 44 (1990-91), jf. Innst. S. nr. 79 (1990-91), med uttalelse fra Justisdepartementet).
Regjeringen kan ikke se at spørsmålet om forholdet til Grunnloven stiller seg anderledes hvis norske styrker skal delta i en styrke ledet av en organisasjon som Norge ikke er medlem av, slik som EU. Det fremgår verken av Grunnlovsbestemmelsens historie, konstitusjonell praksis eller av teori om dette spørsmålet at det foreligger noe krav om norsk medlemskap.
Tvert i mot fremgår det av stortingsdokumentene fra disse tidligere tilfellene og av Castbergs "Norges statsforfatning", at man må legge vekt på hvilke interesser som fremmes ved den operasjon som Norge deltar i. Norsk deltakelse i operasjoner for ivaretakelse av norske eller felles internasjonale interesser for å sikre internasjonal fred og sikkerhet, anses akseptabelt i forhold til Grunnloven. De EU-operasjoner Norge vil kunne komme til å delta i må anses å oppfylle dette kriteriet.
For øvrig er det i de medvirkningsordninger for ikke-medlemsland som nå er vedtatt i EU, lagt opp til intensiverte konsultasjoner i forkant av EUs beslutning om å iverksette en operasjon. Det legges opp til deltagelse på like fot for alle bidragsytende land i den komiteen som skal ivareta den daglige styringen av operasjonen. Etter regjeringens vurdering vil dette bidra til et godt politisk grunnlag for beslutningen om eventuell norsk deltagelse i en gitt operasjon.