Inger Stolt-Nielsen (H): Stortinget har presisert behovet for å forsere arbeidet med å innhente nøyaktige kartdata, slik at korrekte elektroniske sjøkart kan utarbeides. Ved høstens budsjettbehandling ble bevilgningene til dette formålet redusert, med den følge at tilgjengelig kapasitet ikke kan nyttes fullt ut.
Vil Regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett gi den nødvendige tilleggsbevilgning, slik at dette viktige arbeidet holder den tempoplan som tidligere er vedtatt?
Grunngiving
Ifølge beregninger som er gjengitt i Budsjett-innst. S. nr. 9 kan nøyaktige elektroniske sjøkart bidra til at risiko for ulykker reduseres med opp til 40 %. De siste årene har vist hvor store konsekvenser skipshavari nær norskekysten kan få. Uavhengig av hva som har vært årsaken til de havarier vi har hatt, og som har skremt oss alle, må det være maktpåliggende for norske myndigheter at det fra statens side gjøres hva som er mulig for å forebygge havarier. Oppdaterte sjøkart er en del av dette arbeidet.
De bevilgninger som Stortinget gjennom de siste år har gitt, har vært basert på at tilgjengelig kapasitet skulle kunne nyttes fullt ut. Årets bevilgning er imidlertid for liten til full kapasitetsutnyttelse, og tidstap på grunn av reduserte bevilgninger i år, kan ikke tas igjen ved økte bevilgninger neste år.
Dersom ikke arbeidet med innhenting av nøyaktige oppmålingsdata skal bli skadelidende, er det nødvendig at Statens kartverk får signal om at nødvendige midler vil bli stilt til disposisjon i revidert budsjett. Det fremgår av statsrådens svar i flere spørretimer at også Regjeringen ser oppdaterte sjøkart som et vesentlig bidrag til å forebygge ulykker på kysten. Det er imidlertid ikke nok at Regjeringen ser og forstår problemet, det er nødvendig med konkret handling. Økende antall utenlandske sjøfolk ombord langs norskekysten medfører trolig økt fare for havari, dersom kartet ikke stemmer med terrenget. Sjøfolk som ikke er fortrolige med våre kystfarvann, med strøm og værforhold, er i enda større grad enn lokalkjente sjøfolk avhengige av nøyaktige sjøkart for å kunne navigere trygt.
Selv om det er losplikt i indre kystfarvann, har det vist seg at skip som ferdes i ytre led, gjerne ulovlig trekker inn i lospliktig sone når været blir ille. "HEDLO", som fremdeles står på skjæret utenfor Karmøy, er et eksempel på dette, så erfaringer fra de siste årene viser at vår kystovervåkning ikke er god nok til å hindre at skip uten los ulovlig ferdes i lospliktig område. Da må i det minste kartgrunnlaget for dem som ferdes langs vår kyst være oppdatert.