Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:271 (2000-2001)
Innlevert: 09.03.2001
Sendt: 09.03.2001
Svart på: 15.03.2001 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Supplyfartøyet "Viking Lady" ble sommeren 2000 ombygd til et kabelleggingsfartøy og heter nå Oceanic Viking. Under ombyggingen av skipet presiserte Sjøfartsdirektoratet at kabelleggingsfartøy kommer i samme gruppe som lasteskip. Allikevel har Sjøfartsdirektoratet avvist at refusjonsordningen for norske sjøfolk gjelder på fartøyet. Dette er i strid med Stortingets intensjoner jf flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001).
Hva vil statsråden foreta seg i sakens anledning?

Grunngiving

Eidesvik A/S, et mindre rederi på Vestlandet, bestemte seg sommeren 2000 for å bygge om et av sine skip, supplyfartøyet "Viking Lady", til et kabelleggingsfartøy. Skipet ble etter at det var ferdig ombygget døpt til Oceanic Viking. Før ombygging fraktet fartøyet rør fra Norge til rørleggingsfartøy i Nordsjøen, og var omfattet av refusjonsordningen for norske sjøfolk.
Etter ombygging til kabellegging har antall sjøfolk økt ombord. Kabel blir som oftest lastet i Frankrike, og deretter fraktet til det eller de stedene hvor utleggingen av kabel skal foregå.
Under ombygging av Oceanic Viking presiserte Sjøfartsdirektoratet at kabelleggingsfartøy kommer i samme gruppe som lasteskip. Denne konklusjonen skal man ha kommet til på grunn av at skipets hovedrom er fylt med kabel.
I forbindelse med refusjonsordningen for norske sjøfolk slår det samme Sjøfartsdirektoratet fast at de frakteoppdragene som Oceanic Viking nå har, frakt og legging av kabler, ikke er omfattet av refusjonsordningen fordi kabelleggingsfartøyer primært ikke fører last. Direktoratets avslag er således i strid med direktoratets egen definisjon på hva et kabelleggingsfartøy er.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 foreslått å ta ut en del skip fra refusjonsordningen, særlig de som var knyttet til petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer og dykkerskip. I Budsjett-innst. S. nr. 8 omkring refusjonsordningen for norske sjøfolk heter det at "Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001) foreslo at noen fartøygrupper ikke lenger skulle omfattes av ordningen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen vil vurdere bruken av virkemidler på et bredt grunnlag for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige. Flertallet vil på dette grunnlag be departementet videreføre dagens ordning med gjeldende innretning og stønadssats inntil denne totalvurderingen foreligger. Flertallet mener det vil være naturlig at eventuelle endringer for sjøfolk på seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer og dykkerskip, som i dag omfattes av refusjonsordningen, først blir vurdert i denne sammenheng. Flertallet ber om at denne vurderingen blir forelagt Stortinget våren 2001".
Gjennom å ta ut kabelleggingsfartøy fra refusjonsordningen brytes det klart med de forutsetninger som er lagt av Stortinget.

Grete Knudsen (A)

Svar

Grete Knudsen: Det vises til brev fra Stortingets president av 9. mars 2001 der stortingsrepresentant Morten Lund stiller følgende spørsmål til meg som nærings- og handelsminister:
"Supplyfartøyet "Viking Lady" ble sommeren 2000 ombygd til et kabelleggingsfartøy og heter nå Oceanic Viking. Under ombyggingen av skipet presiserte Sjøfartsdirektoratet at kabelleggingsfartøy kommer i samme gruppe som lasteskip. Allikevel har Sjøfartsdirektoratet avvist at refusjonsordningen for norske sjøfolk gjelder på fartøyet. Dette er i strid med Stortingets intensjoner jf. flertallsmerknaden i Busjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001). Hva vil statsråden foreta seg i saken?"
Jeg vil gjerne presisere at den refererte saken ikke er mottatt til klagebehandling og at jeg følgelig kun kan gi en uttalelse på prinsipielt grunnlag. Jeg vil også generelt bemerke at refusjonsordningen krever betydelige bevilgninger og at ordningen derfor bør søkes begrenset.
1. Kabelleggingsfartøyers stilling i refusjonsordningen
Jeg vil gjerne vise til regelverket for praktisering av refusjonsordningen. I den generelle veiledningen for refusjonsordningen er det et vilkår for rett til refusjon at fartøyet "nyttes til transport". Vilkåret tolkes i praksis som at fartøyet som hovedbeskjeftigelse må drive transport i tradisjonell skipsfartsmessig sammenheng.
Etter fast praksis over flere år faller fartøyer som driver kabelleggingsvirksomhet utenfor transportbegrepet. Årsaken er at selv om det medgår et vesentlig tidsforbruk til å frakte kablene frem til leggingsstedet, er ikke dette fartøyets formål og hovedbeskjeftigelse. Fartøyets hovedvirksomhet er derimot kabelleggingsvirksomheten på arbeidsstedet. Denne virksomheten er ikke tatt inn under refusjonsordningen, og det samme gjelder annen entreprenørvirksomhet hvor et skip benyttes som arbeidsplattform.
I den forbindelse vil jeg også gjerne vise til at Regjeringens fremlegg om presisering av transportbegrepet slik det ble fremlagt overfor Stortinget i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001), ikke tok stilling til fartøyer som driver kabelleggingsvirksomhet. Årsaken var at disse fartøyene ikke var inne i ordningen i utgangspunktet. Jeg har gått ut fra at Stortingets intensjon ikke var å utvide ordningen til nye grupper av fartøyer.
2. Sjøfartsdirektoratets uttalelser i saken
Sjøfartsdirektoratets presisering av at kabelleggingsfartøyer kommer i samme gruppe som lasteskip gjelder i forhold til delegering av skipet til et klasseselskap. For lasteskip registrert i NIS er all besiktelse og sertifisering foruten fastsettelse av sikkerhetsbemanningen i sin helhet delegert til skipets klasseselskap. Supplyskip i NIS er ikke generelt delegert til klasseselskapet, og besiktelser og sertifisering utføres av Sjøfartsdirektoratet. Skipet som er nevnt i stortingsrepresentantens brev er i Sjøfartsdirektoratets kontrollsystem kategorisert som et kabel skip. Kategoriseringen av fartøyet som kabel skip har betydning for kravene til bemanning og til forhold rundt besiktelse for og utstedelse av sertifikater som nevnt over.
Vilkåret om transport etter refusjonsordningen er ikke avhengig av hvilke sertifikater fartøyet har, men av hvilken virksomhet det driver som sin hovedbeskjeftigelse. Et fartøy som driver kabelleggingsvirksomhet har ikke transport som sin hovedbeskjeftigelse og vil ikke være berettiget til refusjon.
Jeg regner med at refusjonsordningen vil bli tatt opp med Stortinget i proposisjonen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2001. Det vil da også være hensiktsmessig å gi den vurderingen av hvordan ordningen bør avgrenses som Stortinget ba om.