Skriftleg spørsmål fra Inger Stolt-Nielsen (TF) til justisministeren

Dokument nr. 15:309 (2000-2001)
Innlevert: 29.03.2001
Sendt: 30.03.2001
Svart på: 06.04.2001 av justisminister Hanne Harlem

Inger Stolt-Nielsen (TF)

Spørsmål

Inger Stolt-Nielsen (TF): Det er bare ca. 50 pst. av dagens ungdom som avtjener militær verneplikt. Likevel føres en knallhard praksis overfor dem som tidligere er blitt innkalt, men som av samvittighetsgrunner har nektet. Også når den innkalte har eneansvar for små barn, eller er syk, blir rettsforfølgelsen praktisert på en måte som synes umenneskelig.
Vil statsråden ta initiativ til at rettsforfølgelsen av militærnektere ikke går ut over alle menneskelige hensyn?

Grunngiving

Jeg er blitt kontaktet av en fortvilet søster som ser sin bror bryte sammen under presset han settes under fordi han ikke har møtt til militærtjeneste. Saken er gammel, han har tidligere vært innkalt til soning slik praksis har vært for militærnektere, men har måttet løslates av helsemessige grunner.
I dag er situasjonen for mannen og hans familie kritisk. Mannen har eneansvar for sin 10 år gamle sønn, som lider av Aspbergers syndrom. Likevel innkalles han den 26. mars 2001 til soning på Hof, med frammøte samme dag. Gutten plasseres hos samboers datter. 28. mars 2001 flyttes mannen til lukket soning i Drammen kretsfengsel, da han ansees å være for syk til å sone på Hof. Dette synes å være en fullstendig meningsløs forfølgelse av et menneske som åpenbart har det vanskelig nok fra før.
Når bare halvparten av våre ungdomskull avtjener militær verneplikt, virker det meningsløst at alle menneskelige hensyn settes til side og store ressurser brukes for å rettsforfølge personer som ikke bare har samvittighetsproblemer med militær verneplikt, men som åpenbart også har helsemessige og praktiske problemer som burde tilsi litt smidighet fra det offentliges side.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: Begrepet "militærnekter" kan ha flere betydninger. Begrepet brukes for det første om mannskap som ikke møter til militærtjeneste, og som derfor møter sanksjoner fra militære myndigheter. For det annet benyttes begrepet om mannskap som av overbevisningsgrunner ikke ønsker å delta i det militære forsvar, og som søker overføring til sivil verneplikt.
I brevet uttrykkes det at mannskapet er straffedømt på bakgrunn av manglende oppmøte til militærtjeneste. I så fall er mannskapet å anse som militær vernepliktig, underlagt militær myndighet.
Mannskap som av overbevisningsgrunner er overført til sivil verneplikt, må utføre en alternativ tjeneste av 14 måneders varighet. For å underbygge rekrutteringen til det militære forsvaret, er det viktig at denne tjenesten blir en realitet for overførte mannskaper.
Ved fremmøte til tjeneste undergis mannskapene en legesjekk, for vurdering av tjenestedyktighet. Dersom det foreligger tungtveiende velferdsgrunner kan det gis utsettelse/avbrudd i tjenesten. Ved eneomsorg for barn gis det utsettelse med tjenesten så lenge denne status vedvarer.
Et mannskap som blir funnet tjenestedyktig, og som ikke er innvilget utsettelse/avbrudd i tjenesten, er pliktig til å møte til sivil verneplikt. Ved manglende oppmøte vil han bli møtt med sanksjoner etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, herunder fengselsstraff. Det synes å være bred politisk enighet om at samfunnet må ha mulighet til å sanksjonere i slike tilfeller.
Dersom det oppstår særlige omstendigheter etter rettskraftig dom som domstolen ikke var kjent med, og som medfører at det vil være urimelig eller uheldig om straffen fullbyrdes - kan den domfelte søke om benådning. Hjemmel for benådning er Grunnloven § 20. Benådningsinstituttet skal være en sikkerhetsventil i det strafferettslige reaksjonssystem, og kan gjelde hele straffen eller deler av den. Kriteriene for å innvilge benådning er strenge.
Søknader om benådning undergis en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Helsemessige forhold og omsorg for barn kan tillegges vekt i vurderingen. Når det gjelder omsorg for barn vil imidlertid dette sjelden ha avgjørende betydning - blant annet fordi det som regel eksisterer alternative omsorgstilbud. Helsemessige problemer må dokumenteres fra offentlig lege. Som utgangspunktet er det kun varig soningsudyktighet som kan medføre benådning. Midlertidig soningsudyktighet skal som utgangspunkt kunne avhjelpes ved soningsutsettelse.
På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det er grunnlag for å hevde at det i slike saker skjer en rettsforfølgelse som går ut over alle menneskelige hensyn, særlig sett hen til muligheten for å søke benådning eller soningsutsettelse.