Skriftleg spørsmål fra Inger Stolt-Nielsen (TF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:314 (2000-2001)
Innlevert: 02.04.2001
Sendt: 02.04.2001
Svart på: 10.04.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Inger Stolt-Nielsen (TF)

Spørsmål

Inger Stolt-Nielsen (TF): Risikoavfall som transporteres over landegrensene utgjør en fare for transittland, når frakten går over land, og for sårbare kystområder når lasten går på kjøl. Utslipp til Nordsjøen fra gjenvinningsanlegget i Sellafield er en trussel for våre sjøområder, og kan ødelegge grunnlaget for matfisk i våre fiske- og oppdrettsområder.
Hva gjør utenriksministeren for å hindre at enkelte land behandler sitt risikoavfall på en måte som setter andre lands miljø og sikkerhet i fare?

Grunngiving

Det bør være en internasjonal målsetning at alle land selv pålegges å ta hånd om eget risikoavfall på en miljømessig forsvarlig måte. Vi har i den senere tid sett demonstrasjonene mot atomtransporter i Europa, vi har fått inn meldinger om at utslippene fra Sellafield er faretruende for våre kystfarvann, og vi er blitt varslet om at det forberedes sjøtransport av atomavfall langs vår sårbare kyst. Motstanden mot grenseoverskridende transport av risikoavfall er internasjonal, og problemet må løses gjennom internasjonale avtaler. Det vil være av interesse å vite hva Norge gjør for å få til en forpliktende internasjonal avtale som pålegger de enkelte land et egenansvar for ansvarlig destruering eller deponering av miljøskadelig avfall.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Internasjonalt arbeider Norge for styrking av regelverket for behandling av risikoavfall. Norge har ratifisert Baselkonvensjonen om grensekryssende transport av avfall. Nærhetsprinsippet, dvs. at avfall så langt som mulig skal håndteres i det land der det oppstår, er en del av grunnlaget for konvensjonen. Videre har Norge ratifisert et særskilt forbud mot eksport av farlig avfall til ikke-OECD-land, som er vedtatt under Baselkonvensjonen.
Det internasjonale atomenergibyrået IAEA administrerer et eget transportregelverk og en rekke konvensjoner for behandling av radioaktivt materiale. Norge går inn for en styrking av de ulike konvensjonene og deltar aktivt i revisjonsarbeidet. Det kan i den forbindelse nevnes at Norge sammen med New Zealand og Irland var hovedinitiativtakerne til en resolusjon under siste års generalkonferanse i IAEA, der en går inn for skjerpelse av regelverket rundt transport av radioaktivt materiale, bl.a. ved utvidet forhåndsinformasjon om slik transport til berørte kyststater.
Utslippene av radioaktive stoffer til havet fra Sellafield og planene om transport av radioaktivt avfall mellom Vest-Europa og Japan (bl.a. fra Sellafield) gjennom Nordøstpassasjen har vakt stor bekymring langs norskekysten. Regjeringen har mottatt en rekke henvendelser om disse sakene fra kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner der vi oppfordres til å øke presset på britiske myndigheter. Vi ser det som viktig at dette brede engasjementet synliggjøres for britiske myndigheter, og vil derfor overbringe disse protestene til den britiske ambassaden i nærmeste fremtid.
Miljøverndepartementet har sendt en uttalelse til britene som på det innstendigste oppfordrer til valg av løsninger som innebærer betydelige utslippsreduksjoner allerede fra i år. Dette er den siste av en lang rekke henvendelser fra norske miljømyndigheter og nordiske miljøministre de seneste årene.
Også innenfor det internasjonale havmiljøarbeidet har Norge og de andre nordiske landene vært pådrivere for å få til internasjonale forpliktelser på reduksjon av slike utslipp. Norge vil benytte Nordsjøkonferansen neste år til å legge ytterligere press på britiske myndigheter. Statsministeren vil også ta spørsmålet opp under sitt møte med sin britiske kollega Tony Blair til sommeren.
De russiske planene om import av atomavfall og transport av slikt materiale langs norskekysten er urovekkende. Vi har derfor tatt dette opp på politisk nivå med russiske myndigheter ved en rekke anledninger. Selv tok jeg det opp med utenriksminister Ivanov under Barentsrådets møte i Murmansk 14. mars. Det var også et viktig tema under kommunal- og regionalminister Sylvia Brustads samtale med representanter for russiske myndigheter i Kirkenes 5. februar. Det er avtalt at spørsmålet skal følges nøye i det bilaterale miljøsamarbeidet og er satt på dagsorden for det kommende møte i den blandede norsk-russiske miljøkommisjonen i Vologda i slutten av mai.
Den russiske Dumaen utsatte nylig behandlingen av lovforslaget om import av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel, med den begrunnelse at miljøkonsekvensene ikke var utredet. Det kan synes som om stor mobilisering fra russiske miljøorganisasjoner kombinert med utenlandsk press har hatt sin virkning.
Fra norsk side vil vi nå se på om de eksisterende varslingsavtalene med Russland bør utvides til også å omfatte transport av bl.a. atomavfall. Etter ulykken med Kursk ifjor høst hadde statsministeren et møte med den russiske statsminister Kasianov. De ble enige om gjensidige forpliktelser om varsling og bistand ved alvorlige hendelser. Dette ble nedfelt i de politiske dokumentene fra møtet, og det arbeides nå med den videre oppfølging. Fra før er det også en avtale om varsling av slep og andre spesielle transporter fra Murmansk langs vår kyst.
Regjeringen vurderer nå en rekke aktuelle tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. Dette vil ha stor betydning dersom denne typen transporter blir aktuelt, og vil særlig omfatte forebyggende tiltak slik som: -bedre overvåking og varsling, -økt bruk av såkalte farledstiltak, som merking og påbudte seilingsleder, -bedre sjøkart, og -utvidelse av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil.
På bakgrunn av de mange trusler mot norske havområder og fiskeri- og havbruksnæringen vil Regjeringen foreta en bred gjennomgang av havmiljøpolitikken i neste stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand, med sikte på å utvikle en helhetlig og styrket miljøpolitikk for hav- og kystområdene.