Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:373 (2000-2001)
Innlevert: 07.05.2001
Sendt: 07.05.2001
Svart på: 11.05.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En lege fra Sri Lanka nektes oppholdstillatelse i Norge på tross av at oppdraget er å hjelpe en kvinne i Valle som er hardt rammet av MS. Legens behandling har virket godt, og tilbud med samme virkning kan ikke gis i Norge. Det er umenneskelig å nekte helsehjelp av formalgrunner, når behandling er mulig, til stor hjelp for henne og familien og uten negative følger for noen.
Deler statsråden SVs syn om at det innenfor dagens regler er rom for skjønn slik at søknaden både kan og bør innvilges?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Til orientering kan jeg opplyse at jeg tidligere har fått og besvart spørretimespørsmål fra representanten Elsa Skarbøvik og spørsmål til skriftlig besvarelse fra representantenTorbjørn Andersen vedrørende samme sak.
Stortinget besluttet ved lov av 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven å opprette Utlendingsnemnda. Ved denne beslutningen ble ansvaret for enkeltsaker flyttet ut av departementet. Samtidig besluttet Stortinget å gjøre endringer i departementets instruksjonsadgang, slik at departementet etter lovens ikrafttredelse 01.01.2001 verken kan instruere om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker. Dette er i dag situasjonen både i forhold til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Statsråden kan dermed ikke ta stilling i enkeltsaker lenger.
Det fremgår imidlertid av datasystemet Fremkon at søkeren tidligere har vært i Norge på tre måneders visum. Deretter er søknad om arbeidstillatelse fremmet fra hjemlandet. Søknad om arbeidstillatelse er avslått av Utlendingsdirektoratet. Avslaget ble opprettholdt av Justisdepartementet, og en begjæring om omgjøring er avslått av Utlendingsnemnda. Nå er saken arkivert i Utlendingsdirektoratet.
Ovennevnte lovendring innebærer at jeg må være særlig forsiktig med å uttale meg vedrørende avgjørelsen av enkeltsaker. En uttalelse fra meg vil meget lett kunne tolkes som en instruksjon om et bestemt saksutfall, og dermed rokke ved prinsippet om Utlendingsnemnda som frittstående og uavhengig organ. På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å gi uttrykk for noe synspunkt vedrørende den sak representanten Karin Andersen her tar opp.