Skriftleg spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:395 (2000-2001)
Innlevert: 16.05.2001
Sendt: 18.05.2001
Svart på: 29.05.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Vil statsråden bidra til at sykemeldte fiskere får en skjønnsmessig vurdering av sin situasjon, slik at de kan få kompensert for fangst som går tapt på grunn av sykdom?

Grunngiving

Jeg viser til dagens oppslag i Dagbladet (16/5), om fisker Verner Andersen fra Gravdal. Dette er ett eksempel på fiskere som kommer uheldig ut, på grunn av omstendigheter de ikke har herredømme over.
Inndeling av fartøyer i grupper basert på lengde, må nødvendigvis føre til klare grenser mellom gruppene. Poenget må være å gi adgang til skjønnsmessige dispensasjoner der det kan påvises at uheldige omstendigheter, som sykdom over noen tid, hindrer fiskere å ta opp tildelt kvote. Slik kan en unngå urimelige konsekvenser for enkeltmennesker.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Jeg viser til ovennevnte spørsmål fra stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug angående skjønnsmessig vurdering av sykemeldte fiskeres situasjon som resultat av stopp i fisket etter torsk nord for 62°N for fartøy mellom 10 og 28 meter som fisker med konvensjonelle redskap i gruppe II.
Svært god tilgjengelighet og godt torskefiske har gjort at vi har kommet i en situasjon ingen kunne forutse. Gruppekvoten for fartøy under 28 meter som fisker torsk nord for 62°N med konvensjonelle redskap er beregnet oppfisket. Det var derfor nødvendig å stoppe det direkte fisket etter torsk den 13. mai 2001.
Torskekvoten for 2001 er marginalt høyere enn kvoten i 2000, og årsklassesammensetningen er omtrent den samme. I 2000 var overreguleringen i fisket etter torsk på 32%. Fisket ble avviklet uten særlige problemer, og mot slutten av året måtte Fiskeridirektoratet refordele et lite kvantum.
Basert på bestandssituasjonen og erfaringene fra 2000 fant Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet det forsvarlig å gjennomføre årets fiske etter torsk med konvensjonelle redskap for fartøy under 28 meter med en overregulering på 35%, slik Norges Fiskarlag anbefalte.
I ettertid viser det seg at værforholdene i 2001 har vært gode og tilgjengeligheten i fisket etter torsk har vært svært god, og at fisket har utviklet seg slik at overreguleringen derfor burde vært lavere. Dette var imidlertid vanskelig å forutse ved fastsettelsen av reguleringsforskriften i desember 2000.
I tilknytning til at kystflåtens torskefiske ble stoppet fra 13. mai 2001 ble det gjort noen tilpasninger for å hindre uheldige virkninger for en del fartøy.
For fartøy under 11 meter i gruppe I økes det garanterte kvantumet fra 40 pst. til 50 pst. av maksimalkvoten. For alle fartøy over 11 meter i gruppe I innføres et garantert kvantum på 40 pst. av maksimalkvoten.
For fartøy under 10 meter i gruppe II økes det garanterte kvantumet fra 50% til 60%. Garantien for disse utvides til å gjelde fartøy i hele landet, ikke bare for fartøy hjemmehørende i Nord-Troms og Finnmark. Det er ikke innført garantert kvantum for fartøy over 10 meter i gruppe II.
Fiskerne i gruppe II med fartøy over 10 meters lengde som ikke har fisket så langt i år, og som står uten mulighet til å fiske torsk resten av året, driver ofte fiske i kombinasjon med andre yrker. Jeg har forståelse for at enkelte fiskere av ulike grunner har vært hindret fra å delta i fisket før 13. mai, men kvotesituasjonen tilsier at vi ikke kan innføre ordninger for denne gruppen. Jeg har valgt å prioritere den minste flåten, samt gruppe I som er å anse som hovedgruppen i fisket etter torsk.
I gjeldende forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62°N fremgår det at fartøyene uavhengig av stoppen kan fortsette sitt fiske inntil deres garanterte kvantum er oppfisket. Det er imidlertid ikke adgang til å innvilge andre dispensasjoner fra stoppen i torskefisket.
Som tidligere nevnt veier hensynet til totalkvoten tungt i min beslutning om å ikke gi garanterte kvantum til fartøy over 10 meter i gruppe II. En bestemmelse med adgang til skjønnsmessig dispensasjon fra stoppen i enkelttilfeller ville innebære en liberalisering av regelverket som vil sette totalkvoten på prøve. Utfra hensynet til totalkvoten er det derfor ikke mulig å gi enkeltfiskere dispensasjon fra stoppen i torskefisket basert på en skjønnsmessig vurdering.