Skriftleg spørsmål fra Karl N. Meløysund (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:405 (2000-2001)
Innlevert: 23.05.2001
Sendt: 23.05.2001
Svart på: 31.05.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Karl N. Meløysund (TF)

Spørsmål

Karl N. Meløysund (TF): I den sisten tiden har konsesjonsreglene og lastekapasitetsgrensen til ringnotbåtene blitt endret slik at disse skipene kan øke kapasiteten til 2 000 tonn, mens det i kystfiskeflåten (notbåtene) ikke har blitt gjort tilsvarende økninger i lastekapasitetsgrensen og lengde.
Vil Statsråden gjøre noe med disse åpenbare skjevhetene mellom kyst og havflåten, som også denne gangen går ut over kystflåten?

Grunngiving

Etter de siste justeringene av konsesjonsbestemmelsene, kan en ringnotbåt bygges så lang som man ønsker, og ha en lastekapasitet helt opp til 2 000 tonn (20 000 hl). Dette selv på en konsesjon ned til 150 tonn (1 500 hl).
En kystnotbåt må i midlertidig forholde seg til et regelverk fra først på 70-tallet, som innebærer at båten må være maks 90-fot og maks 150 tonn (1 500 hl). På 70-tallet var 1 500 hl til fabrikk en stor 90-foting. I dag er det samme fartøyet i praksis ikke blitt til mer enn 100 tonn (1000 hl) på grunn av at fangstene nå leveres til konsum, der man er lovpålagt å måtte benytte minst 40 pst. is og vann sammen med fangsten under transporten.
På 70-tallet var denne kystflåten rene sildenotfartøy, mens denne flåten i dag er kombinasjonsfartøy for flere fiskerier. Kombinasjonsbåter må benytte større deler av fartøyskapasiteten til de ulike redskapstypene, enn fartøy som bare driver ett fiskeri. Ringnotbåtene i dag kan ta alle sine kvoter med not, og slipper å benytte fartøyskapasitet til flere ulike fiskerier. Dette forsterker ytterligere denne ulikheten mellom ringnotbåtene og kystnotbåtene som regelendringen har medført.
Loddefiskeriet er et skremmende eksempel, hvor den lave lastekapasiteten, store avstander, høge drivstoffavgifter nesten gjør det ulønnsomt å delta for kystnotbåtene.Dette er vel ikke fiskerimyndighetenes intensjon for den flåten som skal være bærebjelken i de norske fiskeriene.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Jeg viser til ovennevnte spørsmål fra stortingsrepresentant Karl N. Meløysund om jeg vil gjøre noe med skjevhetene mellom kyst- og havfiskeflåten hva gjelder reglene for lastekapasitet og lengde.
Først av alt vil jeg si meg enig med representanten Meløysund i at kystfartøygruppen er en meget viktig bærebjelke i norsk fiskerinæring og av stor viktighet for bosettingsmønsteret langs kysten.
Meløysund viser til endringen av utskiftingsbestemmelsene i ringnotforskriften. Disse endringene ble vedtatt ved kongelig resolusjon 17. november 2000. Kort sagt er essensen i endringene at vi gikk fra delvis skjønnsmessige kriterier for økning av faktisk lasteromskapasitet ved utskifting, til å innføre en øvre grense på 20 000 hl for faktisk lasteromskapasitet, med fri tilpasning under denne grensen.
Utgangspunktet for endringen er et ønske om at regelverket skal bidra til en mer hensiktsmessig fartøyutforming i tråd med de behov som eksisterer i næringen.
En meget viktig presisering er at denne "liberaliseringen" av utskiftingsbestemmelsene kun gjelder faktisk lasteromsvolum, og har således ingen betydning for ringnotfartøyenes konsesjonskapasitet og kvoter. Ingen reder kan bygge seg opp til større kvote med hjemmel i de nye utskiftingsbestemmelsene. Endringen medfører heller ingen virkning vedrørende fordeling av gruppekvoter på de ulike fartøygruppene. I og med at de fleste aktuelle fiskeriene i dag er kvoteregulert, fører heller ikke regelendringen til økt kapasitet i uregulert fiskeri. Jeg mener derfor det ikke er riktig å hevde at endringen av utskiftingsbestemmelsene for ringnotgruppen går utover kystflåten på noen som helst måte.
Et annet relevant element er at det i ringnotgruppen tidligere ikke har vært absolutte grenser for fartøyets størrelse hva gjelder lengde, lasteromsvolum m.m. Utgangspunktet har vært skjønnsmessige regler basert på utskiftingsfartøyets lasteromsvolum, med adgang til en viss økning av faktisk lasteromsvolum ved utskifting til for eksempel brukt fartøy. Endring av utskiftingsreglene har således ikke utvidet en absolutt størrelsesgrense for gruppen.
Innsatsen i norsk fiskeri reguleres gjennom konsesjonsordninger og adgangsreguleringer. Fartøyene inndeles i ulike grupper, basert i hovedsak på redskap, lengde/størrelse og hvilket fiskeri en driver. Kystfartøygruppen omfatter konvensjonelle fartøy på eller under 90 fot og not/ringnotfartøy på eller under 90 fot og med lastekapasitet under 1 500 hl. Kort sagt er bakgrunnen for konsesjonsordningene og adgangsreguleringene behov for å regulere innsatsen i fisket, dvs søke å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget.
Som nevnt ovenfor er hovedregelen at det er absolutte lengde- og størrelsesgrenser for kystfartøygruppen på h.h.v. 90 fot og 1 500 hl, selv om det forekommer enkelte avvik fra dette basert på ulike hensyn i forbindelse med opprinnelig etablering av gruppene. Å endre disse størrelsene vil medføre at et fartøy går fra en fartøygruppe til en annen, der andre regler og gruppekvoter gjelder. En slik situasjon vil forrykke hele den inndelingen i ulike fartøygrupper som dagens fiskeriforvaltning bygger på. Jeg har ikke på det nåværende tidspunkt til hensikt å endre denne gruppeinndelingen.