Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:412 (2000-2001)
Innlevert: 25.05.2001
Sendt: 25.05.2001
Svart på: 01.06.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Ifølge Stavanger Aftenblad 16. mai i år, ba WHO medlemsstatene om penger til å gå igang med forskning på hvordan såkalt utarmet uran virker inn på folks helse i Irak og Kosovo. Norges Røde Kors beklager at det ikke ser ut til å bli noen undersøkelse, og viser til økningen i krefttilfeller og misdannelser blant nyfødte i Sør-Irak.
Hvorfor vil ikke Norge gi penger til et slikt forskningsprogram, evt. hva må til for at den norske holdningen skal endres ?

Grunngiving

Viser til artikkel i Stavanger Aftenblad 16. mai i år.

Adressen på Internett:
http://www.stavanger-aftenblad.no/tema/golfkrigen/article.jhtml?articleID=74553

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Norge er en betydelig bidragsyter til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og støtter aktivt opp om WHOs arbeidsprogram.
WHO er engasjert i spørsmålet om mulige helsekonsekvenser av bruk av utarmet uran og har gjennomført egne undersøkelser i Irak og Kosovo for å vurdere eventuelle helseeffekter ved slik bruk. WHO har også samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner som IAEA og UNEP for å belyse spørsmålet.
WHO kom i vår ut med en monografi om helseeffektene av bruk av utarmet uran som konkluderte med at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å etablere noen sammenheng mellom utarmet uran og utvikling av helseskader. Organisasjonens arbeid med utarmet uran fremkommer i WHO-sekretariatets rapport av 30. mars 2001 (A54/19), som ble behandlet under møtet i WHOs helseforsamling, 14.-22. mai i Genève.
WHO har videre til hensikt å styrke kunnskapen om de effekter bruk av utarmet uran har. Som ledd i dette arbeidet, lanserte WHO en appell 1. februar i år der organisasjonen ber om ytterligere finansiell støtte til arbeidet med å vurdere helseeffektene av bruken av utarmet uran på Balkan og i Irak. Under møtet i helseforsamling i Genève i mai, uttrykte Norge støtte til arbeidet som WHO og andre internasjonale organisasjoner har gjort for å belyse spørsmålet. Norge bekjentgjorde samtidig et bidrag på ca. 900.000,- kroner (USD 100 000) til WHOs appell for å styrke organisasjonens arbeid knyttet til utarmet uran. Midlene vil nå bli overført til organisasjonen i løpet av få dager. Andre land har også bidratt med bidrag til støtte for dette initiativet, slik at WHO ikke ser noen grunn til at ikke arbeidet blir videreført.
Avslutningsvis vil jeg understreke at Regjeringen legger stor vekt på å bidra til at man kommer til full klarhet i spørsmålene omkring mulige helseeffekter ved bruk av utarmet uran. Vi vil derfor støtte et forslag om videre undersøkelser både på Balkan og i Irak, dersom det vurderes å være et behov for dette.