Skriftleg spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:426 (2000-2001)
Innlevert: 31.05.2001
Sendt: 31.05.2001
Svart på: 08.06.2001 av miljøvernminister Siri Bjerke

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): I forbindelse med behandlingen av verneplanen for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane bestemte Stortinget at området skulle være forsøksområde for lokal medvirkning og medbestemmelse i forvaltning av verneplanen. Det ble og presisert at "DN skal vere ankeinstans uavhengig av kven som er forvaltningsstyresmakt", senere har DN søkt KRD om at kommunene det angår selv blir klageinstans for egne vedtak.
Mener statsråden dette er i tråd med Stortingets vedtak og etablert forvaltningspraksis?

Grunngiving

Viser til behandling av Innst. S. nr 92 (1996-1997) 12 12 96.I innstillingen er det presisert at det skal gjennomføres et forsøk med lokal forvaltning av verneområdet. Dette er meget positivt. Verken i behandlingen i Stortinget eller av Regjeringen er det gitt signal som gir Miljøverndepartementet dekning for å søke om at kommunene skal være klageinstans for egne vedtak.
Jeg er kjent med at Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) søknad til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er fremmet på bakgrunn av at fire kommuner ikke vil være med på forsøksordningen med lokal forvaltning uten deres krav blir innfridd. Det er beklagelig at MD lar seg presse, og betenkelig at prosessen rundt dette forslaget til nå kun har involvert kommunene og politisk ledelse i MD.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde ble opprettet ved kgl. res. 28.04.2000. En forutsetning for vernevedtaket var at det skulle gjennomføres et prøveprosjekt med lokal forvaltning av verneområdet. Denne forutsetning bygger på Stortingets pålegg i Innst. O. nr. 64 (1995-96) - innstilling lov om statlig naturoppsyn og Innst. S. nr. 92 (1996-97) - innstilling til dok. nr. 8:92 (1995-96) om å legge fram verneplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane for Stortinget. Spørsmålet om klagemyndighet ble ikke berørt i disse to dokumentene.
Det er en kjent sak at flere av kommunene var skeptiske til vernevedtaket. 4 berørte kommuner ba om at forsøket også måtte omfatte kommunal behandling av klager på egne vedtak. Dette ønsket lå i utgangspunktet ikke innenfor den generelle politikk på området som Regjeringen har lagt opp til.
Et slikt opplegg ble også lagt til grunn i selve vernevedtaket av 28.04.2000 der departementet sluttet seg til en merknad fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) om at en forutsetning for delegering av myndighet burde være at klagemyndigheten ble tillagt DN. Departementet har imidlertid på bakgrunn av de 4 kommunenes ønskemål om å få delegert klagemyndigheten kommet til at en bør se nærmere på og høste noe erfaring med et forvaltningsystem for verneområder der kommunen også har klagemyndighet på egne vedtak etter naturvernloven. Jeg kan ikke slutte meg til karakteristikken om at departementet her har gitt etter for press fra kommunene, men på den annen side sett på dette som en anledning til å vinne ytterligere erfaring om delegering av myndighet. Jeg kan heller ikke se at det foreligger noe i forarbeidene til vernevedtaket eller i Stortingets befatning med saken som formelt skulle være til hinder for å fremme en søknad om gjennomføring av et prøveprosjekt med delegert klagemyndighet til de aktuelle kommuner. Å drive forsøk er nettopp en nødvendig forutsetning for å få et grunnlag for å vurdere endringer/forbedringer innenfor etablert forvaltningspraksis på området.
Jeg vil avslutningsvis understreke at forsøket skal gjennomgå en løpende evaluering. Skal vi ta kommunene på alvor i ønsket om å få overført myndighet etter naturvernloven, bør de gis anledning til gjennom forsøk å vise om dette kan være rette veien å gå. Jeg tror at erfaring også med delegert klagemyndighet er viktig å ha med seg i arbeidet fremover med saken.