Skriftleg spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:442 (2000-2001)
Innlevert: 07.06.2001
Sendt: 08.06.2001
Svart på: 13.06.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Denne vår har mange vært opptatt av sikkerhet langs kysten. Det har vært diskutert ulike tiltak for å øke sikkerheten.
Er det slik å forstå at Kystverket - i motsetning til andre offentlige forvaltninger - er unntatt EØS-regelverket og lov om offentlige anskaffelser, og hva er egentlig begrunnelsen for å kunne kalle etableringen av basestasjoner for U/AIS for et utviklingsprosjekt?

Grunngiving

I en artikkel i Aftenposten 6. juni då. beskrives løsninger for U/AIS som er utviklet av Seatex i Trondheim. Dette firmaet er nylig kjøpt opp av Kongsberg-gruppen. Av artikkelen fremgår det at Kystdirektoratet nå har et godt samarbeid med produsenten av det norske utstyret. Og Kystdirektøren uttaler at det arbeides med å få til et offentlig utviklingsprosjekt for å bygge ut basestasjoner for systemet langs kysten. Han uttaler videre at det er viktig at utstyret er utprøvd grundig, før det tas i bruk.
Anskaffelser som gjøres av det offentlige reguleres strengt av rent nasjonale bestemmelser. I tillegg foreligger det bestemmelser basert på EØS-avtalen. I disse bestemmelsene fremgår det blant annet at anskaffelser som overskrider et gitt beløp i hovedsak skal baseres på en anbudskonkurranse. Det finnes imidlertid unntak for Forsvarsanskaffelser.
Av artikkelen fremgår det at en skipsterminal vil koste mer enn 100 000 per stk, og en terminal for bruk på land vil koste noe mer. Så langt viser beregninger at det vil koste langt over 10 mill. NOK å bygge ut et nett med basestasjoner. Dette innebærer at totalanskaffelsen for staten overskrider den satte minimumsgrensen.
Regelverket gir unntak for forsknings- og utviklingsprosjekter. Produksjon, dvs. ikke nyutvikling, pågår i en rekke land. Blant annet i Sverige, hvor U/AIS ble oppfunnet, og en rekke land innen EU. Det virker derfor noe underlig å benevne etableringen av et U/AIS nett i Norge for et utviklingsprosjekt.
Av de samme reglene fremgår det at bedrifter som bistår med utarbeidelse av kravspesifikasjoner eller lignende i en forberedende fase, skal diskvalifiseres som anbydere. Kystverkets lefling med Kongsberg-gruppen virker noe uheldig da det allerede kan ha medført at norsk industri faktisk er ekskludert fra konkurransen.
Slik saken nå foreligger synes det som om Kystverket og Kongsberg-gruppen søker å utnytte smutthull i lov om offentlige anskaffelser og EØS-regelverket ved å kalle anskaffelsen et utviklingsprosjekt. Det har kommet meg for øret at dette visstnok også skal ha skjedd tidligere. Denne lite profesjonelle fremgangsmåten bekrefter, ved siden av at Kystverket ikke har den nødvendige kompetanse for å bedrive overvåking langs kysten, at denne anskaffelsen bør ivaretas av Forsvaret.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Kystverket er vel kjent med den eksisterende AIS-teknologien som er utviklet i Sverige, og har faktisk denne til utprøving ved trafikksentralen for Oslofjorden i Horten.
Den eksisterende teknologien på dette området kan imidlertid videreutvikles til også å ivareta andre funksjoner enn de som dekkes av utstyr som finnes på markedet i dag. De viktigste tilleggsfunksjonene er:

- AIS-basestasjoner som også distribuerer EGNOS og framtidige Galileo-korreksjoner til skipet. Dette vil bedre nøyaktigheten på den posisjonsinformasjon skipene mottar.
- Et AIS-basestasjonsnett som kan brukes til å monitorere Kystverkets DGPS-tjeneste. Dette anses å være et viktig bidrag til å øke kvaliteten på tjenesten.
- AIS-basestasjoner som kan tenne og slukke Kystverkets hurtigbåtledbelysning. Man kan da bruke solcellepanel i stedet for sjøkabel og redusere kostnadene betydelig.

Ved å etablere et nettverk av AIS-basestasjoner langs hele kysten ser derfor Kystverket at det kan være mulig å utnytte en videreutviklet AIS-teknologi til å løse oppgaver som både kan fremme sikkerheten ytterligere og som kan bidra til en effektiv drift av infrastrukturen.
Dette er bakgrunnen for at Kystverket har startet et samarbeid med Kongsberg-Seatex AS om å definere et utviklingsprosjekt i forbindelse med planene om å etablere AIS som et overvåkings- og kontrollsystem integrert med Kystverkets trafikksentraler. Etter Kystverkets vurdering vil dette være et pilotprosjekt der teknologi og funksjonalitet vil bli grundig testet, og der nødvendig tilpasninger og videreutvikling vil bli gjort i prosjektet.
En slik avtale skal, med bakgrunn i forskrift av 1. juli 1994 om offentlig tjenestekjøp, inngås i henhold til statens innkjøpsreglement. Forskriften om offentlig tjenestekjøp gjennomfører EØS-avtalens bestemmelser om tildeling av kontrakter om offentlige tjenestekjøp, og i henhold til denne forskriften er tjenestekjøp i forbindelse med forskning og utvikling unntatt fra forskriften.
Når utviklingsprosjektet er ferdig vil en eventuell totalanskaffelse foregå etter de normale anskaffelsesprosedyrer, og således i tråd med så vel nasjonale regler som EØS-regelverket.
Dette viser etter min mening at Kystverket ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk og utvikle teknologi som både kan bidra til å ivareta etatens trafikk-kontroll oppgaver og samtidig bidra til en effektiv drift av annen infrastruktur som er nødvendig for å trygge ferdselen langs kysten vår. Kystverket har også et godt samarbeid med Forsvaret som har ansvaret for den militære overvåkingen av kystfarvannene, og dette samarbeidet tas det sikte på å videreutvikle slik at de samlede overvåkingsressursene kan utnyttes bedre.