Grunngiving

Ergoterapeutenes fravær i forslag til forskrift, kombinert med at den er svært lite konkret når det gjelder kommunenes oppgaver, gjør den mer egnet til å sementere eksisterende problemer i kommunehelsetjenesten enn å bidra til å sikre at alle med behov for re-/habilitering får et faglig forsvarlig tilbud. I stedet for en konkret beskrivelse av de oppgaver som skal løses, inneholder forslaget til forskrift paragraf 9 en opplisting av tjenester som allerede er lovpålagte. (Allmennlegetjenesten, fysioterapi-, sykepleie-, helsestasjon-, og skolehelsetjeneste.) Denne listen er ingen garanti for at re-/habiliteringsoppgavene blir utført, og vil følgelig ikke bidra til å sikre befolkningen kvalitative re-/habiliteringstjenester. Listen vil tvert i mot bidra til å forsterke de problemer lovpålegg av enkelte yrkesgrupper i dag fører til i kommunehelsetjenesten. Ikke sjelden foreslås kutt i ergoterapeutstillinger som ledd i kommunale spareplaner. Begrunnelsen som brukes er at ergoterapitjenesten ikke er lovpålagt. Kuttforslagene fremmes ofte uten at det vurderes om stillingene er en nødvendig del av et faglig forsvarlig re-/habiliteringstilbud, som kommunene er lovpålagt å tilby. Ved å nevne ergoterapitjenesten i forskriften, slik sentrale høringsinstanser, bl.a. Norsk sykepleierforbund og Den norske lægeforening, har foreslått, kan dette problemet reduseres.