Dokument nr. 15:474 (2000-2001) Innlevert: 15.06.2001 Sendt: 18.06.2001 Svart på: 25.06.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad
Aud Gaundal (A): I Sverige har de i dag en lov som gjør at kriminelle utlendinger ikke kan utvises til sitt hjemland hvis de er under den kriminelle lavalder (15 år). Hva er begrunnelsen for at Norge ikke har en slik grense, og er det på andre områder forskjell mellom norsk og svensk utvisningspraksis?
Sylvia Brustad: Sverige har en lovfestet regel som sier at utlendinger som har ankommet Sverige før fylte 15 år, ikke kan utvises. Det betyr at utlendinger som tilhører denne kategorien og begår kriminelle handlinger, har et absolutt vern mot utvisning fra Sverige uansett hvor alvorlig kriminalitet som blir begått. Vi har ingen slik regel i vårt regelverk. En utlending som er født i Norge og senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke utvises. For øvrig har vi ingen absolutt grense for tilfeller hvor utlendinger ikke kan utvises fra Norge. Når reglene for utvisning håndheves av norske myndigheter, blir det imidlertid alltid foretatt en individuell forholdsmessighetsvurdering av utvisningsvedtaket hvor blant annet utlendingens botid i Norge og alder ved ankomst er viktige momenter som kan tale for at utlendingen likevel får bli i Norge. Det er også slik at vernet mot utvisning styrkes når vedkommende fyller kravene for å få varig oppholdstillatelse i Norge, såkalt bosettingstillatelse. Det skjer normalt etter tre år med en gyldig tillatelse som kan danne grunnlag for varig innvandring. Det er ingen tvil om at utvisning i mange tilfeller rammer den enkelte hardt. Normalsituasjonen er dessverre også ofte at et utvisningsvedtak rammer flere personer utover den utvisningen direkte gjelder når utlendingen har familietilhørighet her. Det er likevel slik at utvisning fungerer som et av de viktigste virkemidlene vi har mot grenseoverskridende kriminalitet. Særlig gjelder dette innførsel og omsetning av narkotika. Lovgiver har imidlertid sett at utvisning kan ramme urimelig hardt i noen situasjoner og besluttet at adgangen til å utvise utlendinger varig som har en bosettingstillatelse i Norge, bare skal gjelde ved alvorlige forbrytelser. For slike tilfeller krever loven idag at den straffbare handlingen kan føre til fengselsstraff i tre år eller mer, eller at det foreligger en narkotikaforbrytelse. For utlendinger som begår alvorlig kriminalitet som f.eks grove narkotikaforbrytelser, grove voldshandlinger, voldshandlinger overfor barn eller barnemoren, incest eller etter gjentatte domfellelser, er det lang og fast praksis for å utvise varig fra riket. Blant denne gruppen befinner det seg også utlendinger som har kommet til Norge i ung alder og som i mange tilfeller har opparbeidet seg en sterk tilknyttet til Norge gjennom botid og etablert familie her. Det synes å være bred politisk enighet om at utvisning er et viktig virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er ikke til å unngå at utvisning vil ramme enkeltmennesker, noe som er et vanskelig dilemma når slike regler utformes. Fra samfunnets side mener også jeg at utvisningsreglene sentrale for å motarbeide spredning av kriminalitet over landegrensene. F.eks blir mye alvorlig narkotikakriminalitet begått av utlendinger som gjerne har opprettholdt sin kontakt med hjemlandet. Gjennom lovendring kan det innføres en nedre aldersgrense ved ankomst til Norge som vern mot å utvise utlendinger slik tilfellet er i Sverige. Jeg mener at vi også hos oss må vurdere en slik lovendring - men en slik endring må imidlertid veies mot behovet for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Ellers er jeg ikke kjent med at det foreligger noen vesentlig forskjell mellom norsk og svensk utvisningspraksis. Det er også slik at vi innenfor Norden tilstreber å ha like regler på dette området. Blant annet derfor vil jeg se nærmere på hvorvidt Norge også bør innføre et absolutt vern mot utvisning for utlendinger som ankommer Norge i ung alder.