Skriftleg spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til sosialministeren

Dokument nr. 15:548 (2000-2001)
Innlevert: 21.09.2001
Sendt: 21.09.2001
Svart på: 28.09.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Vil sosialministeren revurdere satsane for sosialhjelp ved å halde barnetrygda utanfor foreldra sitt inntektsgrunnlag og basere retningslinene på SIFO sine satsar for nødvendig livsopphald?

Grunngiving

Etter det som står i Dagsavisen 18.09.01, har lovavdelinga i Justisdepartementet laga ei juridisk vurdering av om det er grunnlag for å behandle barnetrygd og kontantstøtte forskjellig i forhold til påleggstrekk for skattegjeld. Lovavdelinga meiner at barnetrygda ikkje skal brukast til å betale skattegjeld fordi barnetrygda er barnets pengar, heiter det i nemnde oppslag.
Med bakgrunn i lovavdelinga si tolking, vil eg tru at det ikkje er grunnlag for å rekne barnetrygda som foreldra si inntekt. Det må innebere at barnetrygda skal haldast utanfor utrekninga av sosialhjelp. Senterpartiet har tidlegare sagt seg usamd med statsråden sitt forslag til nivå for sosialhjelp og meiner lovavdelinga si vurdering gir enda ein grunn for å be om endring.
Barnetrygda har heilt frå 1946 vore basert på at alle barnefamiliar, uavhengig av inntekt, skal motta barnetrygd. Barnetrygda skal ikkje vere ei omfordeling til familiar med låg inntekt, men vere ei omfordeling mellom familiar med og uten forsørgde barn. Når barnetrygda vert rekna som inntekt før det kan søkjast sosialhjelp, kan det hevdast at det medfører at dei økonomisk sett aller svakaste familiene i samfunnet, nemleg dei som har sosialhjelp som einaste inntekt, i realiteten ikkje mottar barnetrygd. I praksis må barna av langtids sosialhjelpsmottakarar brødfø foreldra for barnetrygda, før foreldra får matpengar i form av livsopphald. Rett nok er det eit barnetillegg til sosialhjelpa, men barnetillegget for dei minste barna, er berre litt større enn barnetrygda. Eg vonar statsråden vil syte for at også barnefamiliar som er langtids sosialhjelpsmottakarar får stønad til mat for barna sine ved at dei har same sum til rådvelde for sine barn, som alle som mottar barnetrygd elles får i samfunnet vår, uavhengig av inntekta si.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Spørsmålet representanten Magnhild Meltveit Kleppa stiller er todelt. Første del gjeld inntektsgrunnlaget ved vurdering av behovet for og utrekning av økonomisk stønad etter sosialtenestelova. Andre del av spørsmålet gjeld utgiftsgrunnlaget for dei statlege rettleiande retningslinene for utmåling av stønad til livsopphald.
Eg viser til at eit fleirtal i Stortinget i samband med blant anna handsaminga av Utjamningsmeldinga og behandling av Dokument 8:69 (2000-2001) gjekk inn for at det skal takast omsyn til barnetrygda når behovet for sosialhjelp vurderast. Eit fleirtal av kommunane følgjer òg ein slik praksis.
Eg har og merka meg at lovavdelinga i Justisdepartementet legg til grunn at det ikkje kan gjerast vedtak om påleggstrekk i barnetrygd, jf. brev til Barne- og familiedepartementet av 17. september 2001. Justisdepartementet viser der til ei avgjerd i Høgsteretts kjæremålsutval, der det er uttalt at det vil liggja utanfor formålet med barnetrygda å bruke ho til å dekkje skattekrava til foreldra. Eg kan ikkje sjå at dei same omsyn talar for å halde barnetrygda på dette grunnlaget utanfor ved vurdering av behovet for økonomisk sosialhjelp. Stønad til livsopphald etter sosialtenestelova er ei subsidiær yting. I prinsippet inneber dette at alle dei alminnelege inntektsformene skal utnyttast fullt ut. Samstundes inneber ordninga med behovsprøving at sosialtenesta også må ta omsyn til alle utgifter som har samanhang med livsopphaldet til barn.
Representanten Meltveit Kleppa spør vidare om eg vil vurdere å basere dei statlege rettleiande retningslinene for utmåling av stønad til livsopphald på satsane til Statens institutt for forbruksforsking (SIFO). Eg meiner det er forskjellar mellom SIFO sitt standardbudsjett for forbruksutgifter og livsopphaldsstønad etter sosialtenestelova. Standardbudsjettet viser kostnadene ved å oppretthalde eit rimeleg og alminneleg forbruksnivå for ulike typar hushald. Budsjettet er eit langtidsbudsjett som, i tillegg til daglege, løpande utgifter, også omfattar utgifter til meir sjeldne innkjøp av varige forbruksgjenstandar. Økonomisk stønad etter sosialtenestelova skal vere ei midlertidig yting i ein situasjon der ein person ikkje sjølv kan syte for sitt eige livsopphald gjennom arbeid eller ved å gjere gjeldande økonomiske rettar. Dei rettleiande retningslinene for utmåling av stønad til livsopphald er difor retta inn mot det løpande livsopphaldet, og omfattar daglege, løpande utgifter på eit forsvarleg, men nøkternt nivå. Eg viser til mitt svarbrev av 7. mars 2001 til spørsmål nr. 249 frå Stortinget for ei nærmare utdjuping og konkretisering her. (Sjå vedlegg).
Regjeringa legg opp til årleg prisjustering av satsane som ligg i dei rettleiande retningslinene for sosialhjelp. I 2002 vil Regjeringa gjennomgå heile systemet med statlege retningsliner for sosialhjelp, herunder inntektsgrunnlaget, og oppjustere satsane. Eg vil spesielt sjå på i kva grad omsynet til barn blir ivareteke. Eg viser i denne samanhengen også til nytt rundskriv I-34/2001 om sosialtenestelova kapittel 5. I rundskrivet har eg oppmoda kommunane til å ta særskilde omsyn til at barn skal få ein så normal oppvekst som mogeleg.

Vedlegg til svar:

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar nr. 249 (2000-2001).
Internett:
http://www.epos.stortinget.no/database/epos/spmliste.stm?sakid=21820&vismeny=skrspm&Sesjon=2000-2001