Børge Brende (H): "En delegasjon fra Tibet har vært på besøk i Norge. I forkant tok Tibet-komiteen kontakt med UD og ba om et møte med delegasjonen. UD informerte Tibet-komiteen om at det ikke lot seg gjennomføre. En tilsvarende delegasjon skulle også på besøk til Storbritannia. Den britiske regjeringen gjorde det klart at den nektet å arrangere møter på høyt nivå hvis de ikke også ville treffe solidaritetsorganisasjonene. Synes ikke statsråden det også ville vært naturlig for Norge å stille tilsvarende krav i forkant av besøket?"
Grunngiving
En delegasjon fra Tibet med guvernør Gyaltsen Norbu har vært på besøk i Norge. Norbu er formann av Tibet Autonome Region (TAR) og en av de høyeste embetsmenn i Tibets administrasjon, utnevnt av de kinesiske myndigheter. Han bærer derfor en betydelig del av ansvaret for det som foregår i Tibet i dag bl.a. de alvorlige bruddene på menneskerettighetene og omskoleringskampanjen i klostrene, som nå også skal utvides til byer, landsbyer og skoler.
Delegasjonens program i Norge inkluderte bl.a. møter med UD, NORAD, Miljøverndepartementet og Riksarkivet. Gjennom Stortingets Tibet-komites internasjonale nettverk ble man gjort oppmerksom på besøket fra Tibet. Det er trist at UD opprinnelig ikke hadde tatt kontakt med det tibetanske miljøet i Norge og informert og diskutert innhold og opplegg for besøket. Straks det ble kjent at delegasjonen ville komme til Norge ble det fra Tibet-komiteens side tatt initiativ for å få til møte mellom Den norske Tibet-komite og delegasjonen. Ifølge UD aksepterte ikke den kinesiske ambassade et slikt opplegg. Dette tok UD til etterretning og varslet Tibet-komiteen om at det ikke ble noe av. Etter dette avslaget tok jeg på vegne av Stortingets Tibet-komite kontakt med departementet og anmodet om et møte med delegasjonen. Dette var på fredag den 5. desember. Beskjeden tilbake var at jeg endelig skulle få svar på mandag 8. desember, to dager etter at delegasjonen var ankommet, om det lot seg gjøre (om delegasjonen ville akspetere å møte oss).
Heldigvis aksepterte delegasjonen et slik møte med Stortingets Tibet-komite. Men det er mildt sagt paradoksalt at en regjering som har løftet menneskerettighetsspørsmålene så høyt ikke satte som en klar betingelse for besøket og møte med den politiske ledelsen i UD at man også var villig til kontakt med det tibetanske miljøet i Norge.
Som UD er kjent nektet den britiske regjering å arrangere møter på høyt nivå hvis en tilsvarende delegasjon ikke også ville treffe solidaritetsorganisasjonene for Tibet. Det er etter min mening soleklart at en norsk regjering som hevder den er opptatt av menneskerettigheter også burde ha drøftet og krevd det samme av Tibetanske-delegasjonen da besøket var under planlegging. Det var åpenbart ikke regjeringen Bondeviks utgangspunkt.