Skriftleg spørsmål fra Aud Gaundal (A) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:73 (2001-2002)
Innlevert: 12.12.2001
Sendt: 12.12.2001
Svart på: 19.12.2001 av landbruksminister Lars Sponheim

Aud Gaundal (A)

Spørsmål

Aud Gaundal (A): Da konkursen i Trønderkorn var et faktum hadde 250 bønder levert korn til en verdi av ca. 11 mill. kroner. Det er på tale med et solidaritetsfond av Fiskå Mølle og Norgesfôr som er de nye eierne, slik at bøndene kan få noe mer enn de 5-10 prosent som er skissert fra boet. Lokale bønder står imidlertid i den situasjon at de må kjøpe kraftfôr til full pris, laget av korn de har levert, men ikke fått betalt for.
Har landbruksministeren tenkt å foreta seg noe i denne svært vanskelige situasjonen?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Fram til 1. juli 2001 hadde staten kjøpeplikt på korn. Plikten var nedfelt i kornforvaltningsloven § 2 og innebar at Statens landbruksforvaltning skulle sørge for at alt norskprodusert korn som tilfredsstilte de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav kunne omsettes til de priser som ble fastsatt i avtaler mellom jordbrukets organisasjoner og staten eller vedtatt av Stortinget. Bestemmelsen ga kornprodusentene rett til å få omsatt korn til de priser som følger av jordbruksavtalen eller Stortingets vedtak. Kjøpeplikten ble oppfylt ved at Statens landbruksforvaltning (SLF) hadde avtaler med alle landets kornmottak om mottak av korn. SLF utbetalte oppgjør til kornprodusentene.
Fra 1. juli i år ble det innført en ny markedsordning for korn. Statens kjøpeplikt på korn til faste priser ble opphevet og erstattet med målpriser i jordbruksavtalen for fôrkorn, oljefrø, mathvete og matrug. I den nye ordningen er staten v/Statens landbruksforvaltning ikke lenger kjøper av kornet. Nå selges kornet direkte til markedsaktørene (Felleskjøpgruppen, Statkorn, Norgesfôr m.fl.) som sørger for oppgjør til produsent på vanlig måte slik som for de andre produktene som bøndene leverer. Omleggingen av markedsordningen for korn fra et statlig styrt system med kjøpeplikt og garanterte priser til et markedsbasert system med private aktører på alle ledd i omsetningen har vært forberedt og utredet gjennom flere år. Den har vært behandlet i Stortinget flere ganger. Sist skjedde dette ved behandlingen av St.prp. nr. 92 (2000-2001) Om jordbruksoppgjøret 2001 og Ot.prp. nr. 69 (2000-2001) Lov om endringer i lov 21. januar 2000 nr. 7 om kornforvaltning m.v. Det har ikke på noe trinn i behandlingen vært lagt opp til at staten skal ha noe annet ansvar for enkeltprodusenters sikkerhet for oppgjør innenfor kornordningen enn i tilsvarende ordninger for melk, kjøtt og egg. Det har derfor ikke vært aktuelt for staten å pålegge kornkjøper å stille bankgaranti slik at selgere av korn var sikret oppgjør dersom kornkjøper skulle gå konkurs. Jeg kan heller ikke se at det vil være aktuelt framover. Jeg mener dette er et forretningsmessig forhold mellom kjøper og selger som staten ikke skal engasjere seg i.
Det er selvfølgelig beklagelig at konkursen ved Trønderkorn medfører tap for kornbønder som har levert korn til selskapet, men denne situasjonen er ikke statens ansvar. Staten ved Landbruksdepartementet og Statens landbruksforvaltning har forut for igangsetting informert om den nye markedsordningen, herunder at den statlige kjøpeplikten vil bli opphevet. Den oppståtte situasjon i Trønderkorn bør imidlertid være en påminnelse om at det er viktig for bøndene å skaffe seg informasjon om den økonomiske situasjonen til de selskaper en leverer sine produkter til.