Skriftleg spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:84 (2001-2002)
Innlevert: 18.12.2001
Sendt: 18.12.2001
Svart på: 21.12.2001 av utenriksminister Jan Petersen

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Hva er begrunnelsen for at Norge, som har vært pådriver i arbeidet for varig fred i Midtøsten, stemmer blankt i Sikkerhetsrådet over resolusjonsforslaget om å utplassere observatører i Gaza og på Vestbredden?

Grunngiving

Lørdag avholdt Norge seg fra å stemme over et resolusjonsforslag i FNs Sikkerhetsråd om å utplassere observatører på den okkuperte Vestbredden og i Gaza. USA nedla veto. Den kritiske situasjonen i Midtøsten er forsterket etter Israels militærangrep den siste uken. Gjennom de pågående israelske aksjonene undergraves Yasir Arafats evne til å pågripe de radikale terrornettverkene. Israel ydmyker i tillegg Yasir Arafat kontinuerlig ved at han i realiteten holdes innestengt i sitt hovedkvarter. Dette fører til at Arafats autoritet blant palestinerne forvitrer. Dette er svært uheldig i forhold til en framtidig fredsprosess. I denne situasjonen vil tilstedeværelse av internasjonale observatører være et viktig bidrag for å stoppe voldsspiralen.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Norges arbeid i Sikkerhetsrådet har til formål å bidra til økt internasjonal fred og sikkerhet, slik FN-pakten forutsetter. Det betyr at Rådet må tilstrebe konkret handling og beslutninger som kan ha positiv innvirkning på de spørsmål som drøftes. Dette var også vår grunnholdning i forbindelse med avstemmingen 15. ds. i Rådet over et resolusjonsutkast vedrørende Midtøsten-konflikten. Utkastet var lagt frem av Tunisia og Egypt. Avstemningsresultatet ble 12-2-1. Norge og Storbritannia avstod, USA stemte mot.
Når Regjeringen valgte å avstå, skyldes dette flere forhold:

- Resolusjonen tok ikke tilstrekkelig klar avstand fra terrorisme og vold.
- Resolusjonen manglet den nødvendige balanse i forhold til partene. Norge, som en støttespiller for fredsprosessen, mener at begge parter må gjøre sitt for å bryte voldsspiralen. En resolusjon burde også gi konkret støtte til de bestrebelsene som har pågått for å få fredsprosessen tilbake på rett spor. Disse bestrebelsene må basere seg på en balansert tilnærming til begge parter dersom de skal ha et realistisk håp om å lykkes.
- Det er Regjeringens målsetting at Sikkerhetsrådet skal kunne bidra positivt til å løse den pågående konflikten i Midtøsten. Dette er kun mulig så lenge Sikkerhetsrådet står samlet bak en resolusjon om Midtøsten. Dette var ikke tilfelle med resolusjonen som kom opp til avstemming den 15. desember, og Regjeringen vurderte dette som negativt for fredsbestrebelsene i Midtøsten.

Disse hensyn var også utslagsgivende for Norges avståelse 20. ds. på et resolusjonsforslag med tilsvarende innhold under den ekstraordinære generalforsamlingen i FN.
Jeg vil få understreke at den norske linjen i Midtøsten-politikken ligger fast. Dette fremgår også klart av innlegget som Norge holdt i Sikkerhetsrådet i forbindelse med avstemmingen. I innlegget fokuserte vi på at:

- Israel må stoppe aksjonene mot palestinerne. De israelske aksjonene bidrar til å underminere hele den palestinske administrasjonen. Faller denne sammen blir det kaos og enda mer vold.
- President Arafat, og det palestinske lederskapet, er palestinernes valgte ledere. Deres fortsatte eksistens er avgjørende for at man skal kunne få fredsprosessen i gang igjen.
- Terrorismen og volden må stoppes. President Arafat må gjøre mer for å stoppe volden og terroren.
- Mitchell-rapportens anbefalinger må iverksettes. Norge vil støtte opp om en observatørmekanisme, men den har mening bare dersom partene klarer å bli enige om opprettelsen av en slik mekanisme.
- Målet for en gjenopptakelse av fredsprosessen er: To stater - én palestinsk og én israelsk - med sikkerhet for både palestinere og israelere.
- Norge vil fortsette å arbeide for å få frem bistand til palestinerne (i egenskap av formann for AHLC - "Ad Hoc Liaison Committee for assistance to the Palestinians").