Dokument nr. 15:130 (2001-2002) Innlevert: 18.01.2002 Sendt: 21.01.2002 Svart på: 29.01.2002 av miljøvernminister Børge Brende
Karl-Anton Swensen (Kp): Direktoratet for naturforvaltning har nå kommet med sin tilråding vedrørende kystverneplanen for Nordland, som Stortinget har behandlet tidligere. Man kan ut fra tilrådingen få inntrykk av at man utvider verneområdene og skjerper vernebestemmelsene både i forhold til innstillingen fra Fiskeridirektoratet region Nordland og Stortingets forutsetninger. Hvordan ser statsråden på denne problemstillingen, og vil det bli gitt signaler om at vernemyndighetene må følge Stortingets forutsetninger?
Børge Brende: Etter en interpellasjonsdebatt om kystvernplanen for Nordland 05.03.1998, vedtok Stortinget at det skulle legges frem en melding om kystverneplanene. Sluttbehandlingen av kystverneplanen for Nordland ble derfor utsatt i påvente av Stortingets behandling av meldingen.St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk av kystsona ble lagt frem 18.06.1999 og behandlet i Stortinget 25.05.2000, jf. Innst. S. nr. 168 (1999-2000) fra energi- og miljøkomiteen. I meldingen drøftes bl.a. spørsmålet om hvordan sjøarealer skal inngå i verneområder og de næringsmessige konsekvensene av dette. For å sikre at Stortingets føringer ble ivaretatt på en best mulig måte ved sluttbehandlingen av kystverneplanen for Nordland, har det vært gjennomført omfattende prosesser mellom miljøvern- og fiskerimyndigheter regionalt og på direktoratsnivå samt møter mellom miljøvernmyndighetene, næringsorganisasjoner og kommuner. I de nevnte prosessene er det bl.a. foretatt en nærmere analyse av de aktuelle verneområdenes egnethet for havbruk.Som et resultat av disse prosessene er sjøarealene i verneområdene i det foreliggende forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning redusert med ca. 20 pst. i forhold til ved lokal høring. Verneforslaget utgjør nå totalt ca. 987 km2 fordelt på 67 områder. I fem av disse områdene er det registrert vesentlig potensial for havbruk. To av disse fem områdene har vært vernet tidligere.Når det gjelder restriksjonsnivået i verneområdene, er det i forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning åpnet for havbruk etter søknad i områder med status som landskapsvernområder og fuglefredningsområder. Dette utgjør 40 pst. av arealet i verneplanen. Jeg mener generelt at det i naturreservater er nødvendig med et strengere restriksjonsnivå enn f.eks. i landskapsvernområder, for å sikre verneverdiene på lang sikt. Behovet for å sikre verneverdiene gjennom føre var-prinsippet er også understreket i Stortingets føringer fra behandlinga av St.meld. nr. 43 (1998-99), hvor det også er pekt på viktigheten av at naturvernloven ikke uthules gjennom liberale verneforskrifter. I forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning utgjør naturreservatene 1,8 pst. fylkets sjøareal i kystsonen. Fiskeri og havbruk er viktige næringer som bør kunne få enda større betydning i framtida. Disse næringene har i mange tilfeller fordel av en god miljøpolitikk. I et eksportmarked med sterk konkurranse kan det være et fortrinn for norske produkter at man kan dokumentere gode miljøhensyn i norsk produksjon og naturforvaltning, inkludert et nettverk av viktige verneområder. Jeg ser det slik at denne verneplanen er et viktig bidrag i arbeidet med å følge opp det nasjonale resultatmålet om at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Planen vil også bidra til å fylle mangler i naturvernet som bl.a. OECDs rapport nylig påpekte.Jeg vil avslutningsvis forsikre om at Stortingets føringer vil bli lagt til grunn for sluttbehandling av kystverneplanen i Regjeringen.