Dokument nr. 15:230 (2001-2002) Innlevert: 28.02.2002 Sendt: 28.02.2002 Svart på: 11.03.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman
Karin Andersen (SV): Unge funksjonshemmedes valgfrihet i forhold til utdanning innskrenkes. Målet i politikken for funksjonshemmede er full likestilling. Det innebærer frihet til å velge utdannelse på lik linje med alle andre. Unge funksjonshemmede melder at arbeidskontorene nekter dem å velge studier som strekker seg over mer enn fire år. Aetat sentralt opplyser at en slik 4-års begrensning ikke eksisterer. Andre nektes relevante utenlandsstudier. Bør ikke unge funksjonshemmede studenter ha samme valgfrihet som andre?
Victor D. Norman: Yrkeshemmede arbeidssøkere kan få godkjent utdanning/skolegang som attføringsløp og således få utgifter til livsopphold, skolepenger og skolemateriell dekket over folketrygden. I utgangspunktet setter regelverket ingen begrensninger verken med hensyn til hvilken type utdanning som kan bli godkjent som attføringsløp, varighet på utdanning eller utdanningssted. Det er heller ingen krav om at utdanningen skal ha karakter av tilleggsutdanning eller påbygging ut fra tidligere arbeidserfaring eller lignende. Forutsetningen for å få godkjent utdanning/skolegang som attføringstiltak er imidlertid at utdanningen/skolegangen vurderes nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid, jf. folketrygdloven § 11-6. Dette har sammenheng med at formidling til ordinært arbeid kan være første valget også for funksjonshemmede, og at lengden på attføringen eller tiltaket bør relateres til hva som er nødvendig for å kunne ta nytt arbeid. Den skjønnsmessige vurderingen av hva som er nødvendig og hensiktsmessig skal Aetat lokal foreta i lys av en arbeidsmarkedsfaglig vurdering av den enkelte arbeidssøkers muligheter til å beholde og skaffe arbeid. Innenfor rammen av hva som anses som nødvendig og hensiktsmessig, legges det stor vekt på at yrkeshemmede selv skal styre sitt eget attføringsløp, herunder utdannings- og yrkesvalg. I enkelte tilfeller vil det imidlertid kunne være ulike oppfatninger mellom brukerens egne ønsker og hva Aetat vurderer som realistisk og nødvendig med hensyn til å komme i arbeid.Hovedregelen for å få ytelser etter kapittel 11 (attføringspenger) er at medlemmet oppholder seg i Norge, jf. folketrygdloven § 11-3. Under betingelse av at utdanningen ikke kan gjennomføres i Norge, gis også mulighet til å ta utdanning i utlandet. Det er ingen endringer i regelverket på dette punktet. Jeg må imidlertid få peke på at det rent faktisk nokså sjelden forekommer at attføringstiltak i utlandet er et aktuelt og hensiktsmessig tiltak.Yrkeshemmede arbeidssøkere som ønsker å få utdanning godkjent som attføringsløp, står ikke helt fritt til selv å velge utdanning og utdanningslengde. Kravet i loven om at utdanningen skal være nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid, begrenser arbeidssøkerens frie valg. Jeg ser imidlertid ikke folketrygdens krav om at attføringen skal være nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid som uheldige kriterier selv om de gir begrensninger for arbeidssøkerens egne ønsker. Jeg vurderer derimot kravene som viktige kriterier som sikrer at offentlige attføringstiltak rettes mot de som faktisk trenger dette for å komme i arbeid. Jeg vil gjerne presisere at begrensningene gjelder utdanning finansiert over folketrygden og at funksjonshemmede selvfølgelig har mulighet til å velge helt fritt når det gjelder egenfinansiert utdanning. Regelverket gir også mulighet til å inngå avtale om delfinansiering av utdanning, f.eks. at arbeidssøkeren egenfinansierer den (de) siste delen(e), som ikke vurderes som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid. Jeg gjør også oppmerksom på at den som mottar et vedtak om attføring han er misfornøyd med kan påklage vedtaket til Aetat fylke. Om Aetat fylke opprettholder vedtaket kan det ankes til Trygderetten.Avslutningsvis vil jeg si at jeg er svært opptatt av at funksjonshemmede som er motivert for å komme i arbeid, skal få en mulighet til å prøve seg. Jeg har derfor i tildelingsbrevet til Aetat for år 2002 signalisert at Aetat skal strekke seg langt for å bidra til at yrkeshemmede og uførepensjonister får en mulighet til å prøve et attføringsopplegg.