Dokument nr. 15:270 (2001-2002) Innlevert: 20.03.2002 Sendt: 20.03.2002 Svart på: 09.04.2002 av miljøvernminister Børge Brende
Synnøve Konglevoll (A): Etter et langvarig engasjement fra norske regjeringer, vil eierne av Sellafield-anlegget, BNFL, søke britiske myndigheter om å rense utslippene av technetium-99. Imidlertid vil metoden bare kunne rense ut mellom 50 pst. og 75 pst. av utslippene. Mener Regjeringen at en reduksjon av utslippene av technetium-99 på mellom 50 pst. og 75 pst. er tilstrekkelig?
Børge Brende: Som representanten Konglevoll sikkert er kjent med, har kravet fra Regjeringen lenge vært at utslippene umiddelbart skal reduseres til under 10 TBq per år. Dette betinger at man stanser behandlingen av det flytende avfallet som er kilden til technetiumutslippene til nødvendig renseteknologi er utviklet og installert. Utslippsgrensen har siden 1999 vært på 90 TBq per år, mens de faktiske utslippene har ligget noe lavere. Det britiske miljødirektoratet, Environment Agency, har anbefalt at utslippsgrensen skal senkes til 10 TBq først i 2006. Denne anbefalingen har siden september i fjor ligget til vurdering hos den britiske regjeringen, som forventes å ta stilling til anbefalingen i nær fremtid.Som påpekt i spørsmålet er det noe usikkerhet knyttet til den såkalte TPP-metoden for rensing av technetium-99. Ifølge BNFL og Environment Agency vil renseeffekten trolig ligge et sted mellom 50 og 90 pst.. En innfrielse av vårt krav om utslipp på maksimalt 10 TBq per år betinger en rensegrad på mellom 80 og 90 pst.. I møter mellom norske myndigheter (Strålevernet), Environmental Agency, HSE (Health and Safety Executive) og BNFL i mars ble det dessuten informert om at det finnes tekniske muligheter for å vitrifisere dagens technetiumavfall, og at dette kan komme i gang fra 2003. Ifølge britiske myndigheter kan imidlertid denne metoden ikke benyttes på det historiske avfallet pga. kjemisk sammensetning, hovedsakelig for høyt saltinnhold.BNFL har imidlertid interesse av å teste ut TPP-metoden fordi den raskt kan gi betydelige utslippsreduksjoner til en langt lavere pris enn alternative metoder. Selv om det norske kravet til utslippsreduksjoner neppe vil bli oppfylt på kort sikt, vil en umiddelbar reduksjon på minst 50 pst. trolig bety at nivåene av technetium-99 i norske farvann vil avta flere år tidligere enn hva tilfellet vil være hvis utslippene fortsetter på dagens nivå helt fram til 2006. Dette vil selvsagt være positivt også sett med norske øyne.Fra norsk side har vi derfor oppfordret britiske miljømyndigheter til å legge til rette for at BNFL kan gjennomføre et fullskala renseforsøk med TPP-metoden allerede til sommeren. Bare et slikt fullskala forsøk kan gi svaret på hvor effektiv TPP-metoden er, og hvorvidt den kjemikaliebruken denne metoden betinger kan utgjøre et forurensningsproblem i seg selv.Britiske miljømyndigheter har vært skeptiske til å gi BNFL de nødvendige tillatelser til å prøve ut TPP-metoden i full skala. Dette fordi det faste technetiumholdige avfallet renseprosessen skaper ikke er tilstrekkelig stabilt til å hindre utlekking fra et framtidig deponi. Ifølge britenes egen dokumentasjon dreier dette seg om at små mengder kan lekke ut 5000 - 50 000 år inn i framtiden. De beregnede årlige stråledosene som følge av dette er dessuten mindre enn ved å slippe technetium urenset i havet. Fra norsk side har vi derfor gitt utrykk for at faren for mulige framtidige lekkasjer fra avfallet er et svært dårlig argument for ikke å iverksette utprøving av rensing etter TPP-metoden.For Regjeringen er det viktigst å oppnå konkrete resultater raskt. Utslippene planlegges redusert til under 10 TBq per år fra 2006, da lagrene av technetiumholdig avfall etter planen skal være ferdigbehandlet. Etter vår vurdering er TPP-metoden for tiden den mest realistiske metoden for å oppnå betydelige reduksjoner i technetiumutslippene før 2006. På tross av usikkerhetene når det gjelder renseeffekten, har Regjeringen derfor valgt å legge press på britiske myndigheter for å få utprøvd denne rensemetoden i full skala så raskt som mulig.