Dokument nr. 15:304 (2001-2002) Innlevert: 12.04.2002 Sendt: 15.04.2002 Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren Svart på: 23.04.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg
Aud Gaundal (A): I retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon fra Kommunal- og regionaldepartementet av 29. mars 2001 heter det bl.a. at det skal legges til grunn følgende prioriteringer hvor disse skal lokaliseres: 1. Det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene, 2. Kommuner i områder med omstillingsstatus og 3. Områder preget av nedgang i folketallet. Vil disse retningslinjene være grunnlag for Regjeringens politikk på dette området?
Erna Solberg: I de retningslinjene som representanten Gaundal henviser til, er det i første rekke pekt på andre hensyn som må vurderes i forbindelse med nyetableringer eller endringer i lokalisering av statlig virksomhet. Det blir særlig pekt på publikums krav til tilgjengelighet, kompetansekrav til de som skal utføre arbeidsoppgavene, virksomhetens krav til infrastruktur mv. og kravet om kostnadseffektivitet. De ulike hensynene må vurderes i forhold til hverandre, for eksempel må ofte publikums krav til fysisk tilgjengelighet veies opp mot kravet virksomheten har til å drive mest mulig kostnadseffektivt. Etter at disse vurderingene er gjort, legger retningslinjene opp til en prioritering av de geografiske områdene som representanten Gaundal viser til.Regjeringen legger opp til en mer offensiv og nyansert politikk når det gjelder lokalisering av statlige oppgaver, inklusive statlige tilsyn, enn foregående regjeringer. Med dagens kommunikasjoner, og den kompetansen som finnes rundt om i Norge, er det få statlige oppgaver som må være lokalisert i Oslo. I Sem-erklæringen er det fastsatt at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel skal lokaliseres utenfor Oslo. Ved geografisk å fordele de statlige oppgavene er Regjeringen opptatt av å bidra til å forsterke de kompetansemiljøene som allerede finnes regionalt. Regjeringen vil gjennom den statlige lokaliseringspolitikken bidra til utviklingen av vekstkraftige regioner over hele landet. Om sentraene i disse regionene ligger utenfor eller innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene, vil ikke være av avgjørende betydning.Som nevnt ovenfor er det flere forhold som må avveies i den statlige lokaliseringspolitikken. Ulike virksomheter vil ha ulike behov når lokaliseringssted skal velges. Størrelsen på virksomheten, krav til transporttilbud og grad av spesialisering vil påvirke hva som kan være aktuell lokalisering. Ved etablering av statlig virksomhet som for eksempel krever en stor grad av spesialisering, vil det ofte være mest naturlig å lokalisere denne til en større by. En virksomhet som ikke har denne type krav, kan fungere utmerket i et mindre regionalt senter. Virksomhetenes krav til lokalisering må også sees i sammenheng med de regionalpolitiske målene om å utvikle vekstkraftige regioner i ulike deler av landet. Når Regjeringen skal vurdere lokaliseringssted, må vi således legge opp til å ta hele landet i bruk.