Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:313 (2001-2002)
Innlevert: 17.04.2002
Sendt: 18.04.2002
Svart på: 23.04.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Helsestasjonstjenesten for ungdom må styrkes kraftig. De kan fange opp, forebygge og hjelpe ungdom med alt fra rus og psykiske problemer til prevensjon. Svært mange steder finnes ikke et slikt tilbud og andre steder er det kun minimalt. Ved mange videregående skoler er det ikke helsestasjoner.
Mener statsråden at lovverket er klart nok for å sikre at det blir gitt god nok skolehelsetjeneste til alle elever i videregående skoler og ungdom ellers?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenester i kommunene av 19. november 1982, og i forskrift om helsetjenester i skoler av 23. november 1983.
Helsedepartementet har under arbeid en ny felles forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvor det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge løftes frem. Det vil også i forskriften bli fremhevet betydningen av det tverrfaglige og det tverrsektorielle samarbeidet for å styrke det psykososiale arbeidet for barn og unge.
Helsestasjon for ungdom, som ses som en utvidet del av skolehelsetjenesten, vurderes forskriftsfestet i den nye forskriften. Dette vil være et viktig signal til kommunene om opprioritering av helsestasjon for ungdom, som det per i dag er 220 av, hvorav flere i de større byene. Forskriften skal ut på høring våren 2002.
Det skal gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 opprettes 800 flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Det skal foreligge en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunene. Planen skal omhandle psykososiale tiltak for barn og unge. Kommunen skal ha vurdert og omtalt målet om at 20 pst. av de øremerkede tilskuddene skal gå til barn og unge. Mange kommuner har oppdatert sine planer, enten som en separat plan eller som del av de ordinære planene. Pr. 31. desember 2000 var 117 av de 800 stillingene opprettet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, dvs. 15 pst. av de nevnte stillingene. Det har vært vektlagt å styrke det tverrfaglige arbeidet ved å ansette flere yrkesgrupper for å øke kompetansen innen det psykososiale arbeidet. Tall for 2001 foreligger ikke før til sommeren.
Kommunene er altså godt i gang med å benytte de øremerkede midlene til stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men arbeidet må intensiveres.
I henhold til opptrappingsplanen skal kommunene melde tilbake om aktivitetene. Det må fremgå av tilbakemeldingen at planlagt aktivitet utgjør en økning av aktiviteten svarende til økningen i tilskuddet. Det er derfor ønskelig med en sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge.
I perioden 1990-2000 har helsestasjons- og skolehelsetjenesten på landsbasis hatt en vekst på om lag 65 pst. målt i antall årsverk, dvs. en økning på 1 172 årsverk fra 1 744 i 1990 til 2 916 årsverk i 2000.
I tillegg til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom betjener også fastlegene ungdomsbefolkningen.
Regjeringen har i Sem-erklæringen gått inn for å "bygge ut helsestasjonsvirksomheten til også å omfatte elever i videregående skole". Som helseminister ser jeg det som svært viktig å styrke både skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.