Karl-Anton Swensen (Kp): I forbindelse med behandlingen av vannressursloven uttalte Stortinget seg positiv til bygging av mindre vannverk. Slike kraftverk kan være gagnlige tiltak både ut fra hensynet til en forsvarlig ressursutnytting og fordi slik utnytting kan være gode distriktsutbyggingstiltak.
Hva for tiltak vil statsråden sette i verk for å sikre at omsetning av energi fra småkraftverk får slike virkninger som Stortinget har forutsatt?
Grunngiving
Statkraft har sammen med en del større kraftselskap dannet et eget utbyggingsselskap med tanke på bygging av småkraftverk. Det er tale om flere hundre slike småkraftverk, med samlet produksjon på ca. 10 TWh. Energi fra småkraftverk kan alt nå selges til kontinentet som grønn energi med et pristillegg på 1-5 øre per kWh. Noe av kraften kan også selges med fritak for forbrukeravgift, som nå utgjør ca. 10 øre/kWh. Disse småkraftverkene er derfor økonomisk interessante. Samtidig med disse planene bygger Statkraft, med Statnett som drivkraft, opp en ordning for omsetning av slik grønn energi. Denne såkalte RECS-ordningen forutsetter at småkraftverkene skal godkjennes - mot avgift til Statnett, og at omsetningen av energi skal skje ved salg av såkalte "sertifikat" som blir utskrevne av Statnett mot avgift. Slike ordninger, som ikke følger noen lov eller regelverk er i ferd med å gi Statkraft med underselskap og samarbeidende storselskap styring og monopol på utbygging, og ikke minst markedstilgang. Et alternativ er at NVE får ansvar for godkjenning og sertifiseringsordninger.
Det er videre kjent at storselskapene har tatt opp med Tolldirektoratet hvorledes salg av grønn og avgiftsfri energi skal skje. Storselskapene har presset på for å få innført regler om at man må levere en konstant effekt for å få mulighet til å selge grønn energi, selv om mottakerlandene ikke setter slike vilkår. Mindre anlegg kan ikke enkeltvis levere konstant effekt, men det er kurant å finne ordninger der grønn energi blir levert når den blir produsert, og så fylle opp med vanlig avgiftspliktig energi i perioder med lite vann. For selskap som kontrollerer mange småkraftverk, vil det være mye enklere å fylle opp med grønn energi fra et annet grønt kraftverk, gjerne i en annen landsdel.
Dersom resultatet av behandlingen i Tolldirektoratet blir at energi må selges i enheter som forutsetter konstant effekt, vil i praksis Statkraft og andre selskaper med store økonomiske ressurser få monopol på markedstilgang, og dermed også gjennom produksjonsselskapet og de andre ordningene fullstendig kontroll med småkraftverk som en måte å innvinne energi på.
Problemstillingene rundt småkraftverk er så sammensatte at det bør være aktuelt med en egen stortingsmelding om hvordan Stortingets forutsetninger kan nås. I en slik melding bør det også vurderes om hvordan vannressursloven blir nyttet, f.eks. i forhold til § 51. Sett i sammenheng med forarbeidene gir den mulighet til ethvert selskap i EØS å ekspropriere fallretter til kommersiell innvending av produksjon, og § 8 som gir hjemmel for å stoppe lokale utbyggingsprosjekt. En bør også se på hvorledes det virker at utbyggerne i praksis selv arbeider ut kap. 3 i Samla Plan, og dermed kan legge sterke føringer på hvorledes utbyggingen skal skje og hvilken økonomisk og rettslig stilling prosjektet får.
Det er også nødvendig å se på om det trengs strakstiltak, f.eks. når det gjelder omsetningsformen, for å sikre at ikke utviklingen innenfor småkraftverk får en uheldig og utilsiktet utvikling.