Grunngiving

Undersøkelser og oppslag i media viser at stadig flere lærere ønsker seg bort fra skolen. Spesielt urovekkende er det at mange unge lærere søker seg bort. Ved tilsetting av skoleledere er det stadig færre søkere. Dette er skremmende når vi vet hvilke utfordringer og krav det stilles til denne type jobber.
Alle er enige om målet om en god skole, og norske politikere og opplæringsforvaltningen hevder seg godt i den internasjonale konkurranse om å formulere fine ideelle mål for skole og opplæring. Virkemidlene og ressursene er det imidlertid verre med.
Venstre mener at en god skole bare kan skapes i samarbeid med de som arbeider i skolen, først og fremst lærere og skoleledere.
Den norske lærerstand er en høyt kvalifisert yrkesgruppe som gjør en stor innsats for å gi våre unge en meningsfylt hverdag og som har frembragt den høyt kvalifiserte arbeidskraft som er en forutsetning for landets velstand.
De store og til dels omfattende reformene i grunnskole og videregående opplæring de siste årene har i stor grad blitt vedtatt og gjennomført over hodet på de praktiserende fagfolkene i skolen. I tillegg til at reformene byr på store, nye utfordringer har dette ført til at mange lærere har mistet motivasjon, arbeidslyst og yrkesstolthet.
En stor arbeidsmiljøundersøkelse blant lærere gjennomført av Statistisk Sentralbyrå i 1995 viser at lærere er blant de yrkesgrupper med høyest psykisk belastning og sterkeste ettervirkninger av arbeid. Dette fører til at mange lærere slutter før oppnådd pensjonsalder på grunn av utbrenthet. Undersøkelsen viser også at syke lærere som slutter å jobbe, blir friske av å slutte; og at den største belastningen oppgis å være manglende tid og rammevilkår til å gjøre jobben skikkelig. For dårlige muligheter til å ta seg av enkeltelever med vansker, er et av de største årsaker til slitasje. Mangel på etterutdanning avdekkes også som et stort arbeidsmiljøproblem. Undersøkelser viser også at de problematiske ettervirkningene av arbeidet øker klart med lærernes alder, og virkningene er større for kvinner enn for menn. Tilsvarende undersøkelser for andre yrkesgrupper viser ikke slik aldersavhengighet. Dette er svært alvorlige resultater som de politiske myndigheter må ta på alvor.
Det haster med å gi rammevilkår som gjør det praktisk, og ikke bare teoretisk, mulig å ivareta både lærings- og omsorgsmål i læreplanene og gi den enkelte elev individuelt tilrettelagt opplæring i tråd med elevenes lovfestede rett.
Jeg mener at det er viktigere å sikre kvaliteten i elevenes skolehverdag enn å tilfredsstille byråkratenes og politikernes ønsker om tilbakemelding, dokumentasjon og kontroll.
De omfattende reformene innenfor skolen den siste tiden har ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelig ressurser til etterutdanning, læremidler og tid til å utføre nye oppgaver.
Enhetsskole er viktig, men individets plass må være like viktig.
Med dagens ressurser er det imidlertid umulig å gi den enkelte elev opplæring i forhold til individuelle forutsetninger. Både mangel på tid og mangel på plass gjør det umulig å drive undervisning og opplæring i henhold til de idealer som er nedfelt i lovverk og læreplaner.
Mangel på arbeidsplasser for lærerne med vanlig moderne kontorutstyr er også en hemsko. Skolelederne er neddynget av detaljerte administrative oppgaver, og må bli avlastet slik at de kan bruke tid og krefter på pedagogisk utviklingsarbeid.
Det er bevilget midler til etterutdanning av lærere i forbindelse med reformene. Selv om dette representerer betydelig beløp, er midlene helt utilstrekkelig når en tar hensyn til antall lærere og omfanget av de endringer som er innført. Dessuten viser oversikter at midlene pr. lærer varierer med flere hundre prosent mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.
I svært mange sammenhenger fremholdes viktigheten av en opprustning av rådgivningstjenesten i skoleverket. Til tross for dette har det skjedd svært lite på området. Dette er et typisk eksempel på at en ikke har tatt på alvor behovet for rimelige rammevilkår for den yrkesgruppen som skal gjennomføre de viktigste reformene for at Norge skal kunne oppnå velstand også i neste århundre.
Læreryrket må gjøres mer attraktivt slik at rekrutteringen blir god.