Svar
Svein Ludvigsen: Som det korrekt fremgår av begrunnelsen tilhørende spørsmål nr. 360, vil personer som har fylt 70 år ikke lenger kunne stå på blad B i fiskermanntallet. Og når man ikke står på blad B i fiskermanntallet, er man forhindret fra å kunne delta fullt ut i enkelte regulerte fiskerier.
Personer over 70 år kan imidlertid, som det også vises til i begrunnelsen, stå på blad A når de har hatt fiske eller fangst som hovedbeskjeftigelse i 10 av de siste 20 årene før overgang til trygd eller pensjon, såfremt de ikke har inntekt som overstiger 3 G (G = folketrygdens grunnbeløp) fra annet yrke eller annen næring enn fiske (trygd og pensjon unntatt). Dette følger av forskrift av 26. september 1983 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn m.v. § 4. Ved denne unntaksregelen har man ivaretatt hensynet til de pensjonister som, i motsetning til andre pensjonister, tidligere har hatt fiske og fangst som hovedbeskjeftigelse ved at man lar disse fortsatt få delta i fisket, om enn i en begrenset form.
I tillegg til personer over 70 år, som altså mottar full alderspensjon, finner man på blad A personer som har for stor inntekt fra annen virksomhet enn fiske- og fangst til å kunne stå på blad B, som mangler minst 20 ukers full beskjeftigelse fra fiske eller fangst, eller som av andre årsaker velger å stå på blad A.
Bakgrunnen for at man opererer med et fiskermanntall med blad A og blad B, er bl.a. for å kunne skille mellom de som har sin hovedinntekt og -virke fra fiske- og fangstnæringen, nemlig blad B fiskerne, og de som har fiske som binæring, blad A fiskerne.
I forbindelse med de siste års fiskerireguleringer, har det ofte vært stilt krav om at utøver har måttet stå på blad B for å kunne delta. Dersom en har stått på blad A, har man i flere fiskerier likevel hatt mulighet for å delta, men da med reduserte kvoter.
Dette er med på å sikre rammebetingelsene og stabiliteten for de som har fiske som hovednæring, noe som jeg anser for å være både ønskelig og nødvendig.
Likeledes kan alle ikke-manntallsførte personer - de såkalte fritidsfiskerne - drive fiske innenfor den redskapsbegrensning som er oppstilt i saltvannsfiskeloven § 4a. Dette gjelder også fiske etter makrell, norsk vårgytende sild og nordsjøsild. Jeg er ganske sikker på at spørsmålsstiller er kjent med denne bestemmelsen, og at det er adgangen til å drive fiske utover dette omfang man sikter til i dette tilfellet. At jeg likevel nevner denne bestemmelsen er for å illustrere at selv personer som ikke engang er ført i manntallet, og som heller ikke noen gang har vært det, faktisk kan drive fiske med en relativt omfattende mengde redskap i dag.
For det andre har man denne "mellomgruppen" mellom fritidsfiskerne og de mest aktive fiskerne på blad B, nemlig de som står ført på blad A i fiskermanntallet.
Når det gjelder blad A fiskerne, herunder pensjonister over 70 år som fyller vilkårene for å stå på blad A, så kan disse fiske både sild og makrell med en større redskapsmengde enn de ikke-manntallsførte personene. Det er altså ikke slik at disse er totalt utestengt fra disse fiskeriene.
Når det gjelder fisket etter makrell med fartøy under 13 meter, så kan blad A fiskerne ikke delta fullt ut i det ordinære notfisket, jf. forskrift av 10. desember 2001 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell for fartøy under 13 meter i 2002 § 1 bokstav b. Disse fiskerne kan imidlertid delta med begrenset deltakelse, jf. § 2 bokstav b i samme forskrift. I praksis betyr det at de i dag kan fiske inntil 5 tonn, mot 30 tonn i det ordinære notfisket. Tilsvarende gjelder ved fiske ved fiske med garn og/eller snøre.
Ved fiske etter makrell med fartøy mellom 13 og 21,35 meter er det et vilkår for å kunne drive notfiske at man er ført på blad B i fiskermanntallet, jf. forskrift av 10. desember 2001 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter makrell for fartøy mellom 13 og 21,35 meter største lengde i 2002, § 1 bokstav b. Fiske med garn og/eller snøre er imidlertid åpent også for fiskere som er ført på blad A, samme forskrift § 2 bokstav b. Både notfiskerne og garn/snøre fiskerne har en foreløpig kvote på 30 tonn i 2002.
Ved fiske etter norsk vårgytende sild med fartøy under 27,5 meter, er det et vilkår at man er ført på blad B i fiskermanntallet, jf. forskrift av 20. desember 2001 om adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild for fartøy under 27,50 meter største lengde i 2002 § 1 bokstav b. For garnfiske etter norsk vårgytende sild er det imidlertid tilstrekkelig at vedkommende er ført på blad A, jf. § 1 siste ledd i samme forskrift. Kvotene beror på fartøyets hjemmelslengde, og kvoten er den samme enten man fisker med not eller garn.
Når det så gjelder nordsjøsild for fartøy som deltar i kystfartøygruppen, er det for å delta i notfisket satt vilkår om at vedkommende er ført på blad B i fiskermanntallet, jf. forskrift av 21. desember 2001 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Stad - Lindesnes og i Skagerrak i 2002 § 20 første ledd bokstav b. Fisket med garn er imidlertid åpent også for fiskere som står på blad A, jf. § 21 første ledd bokstav b i samme forskrift. Også når det gjelder nordsjøsild er kvotene de samme uavhengig av om det fiskes med not eller med garn.
Som det fremgår av ovennevnte, er det altså ikke slik at fiskere som er ført på blad A i fiskermanntallet er avskåret fra å kunne delta i fisket etter makrell og sild. Dette forholdet kommer jeg ikke til å ta initiativ til å endre i forskriftene som er fastsatt for 2002. Jeg merker meg imidlertid spørsmålet, og vil sørge for at spørsmålet om blad A fiskernes stilling i disse fiskeriene på ny blir vurdert i forbindelse med fastsettelse av forskrifter for 2003, uten at jeg med dette på noen måte signaliserer at det vil komme noen endring på dette punkt.