Dokument nr. 15:375 (2001-2002) Innlevert: 13.05.2002 Sendt: 13.05.2002 Svart på: 23.05.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman
Karin Andersen (SV): Aetats statistikker viser at tallet på attføringsklienter på venting og utredning øker. Kan arbeids- og administrasjonsministeren redegjøre for hvordan utviklingen i antallet passive attføringsmottakere (på venting og utredning) har vært i forhold til utviklingen i det totale antallet attføringsmottakere og antallet attføringsmottakere som er i aktive tiltak?
Victor D. Norman: Fra annet halvår 2000 begynte antall yrkeshemmede i Aetat å øke. I 2001 var det i gjennomsnitt 63 909 personer som var registrert som yrkeshemmede i Aetat, mot 57 374 i 2000. Dette tilsvarer en økning på 11 pst. Tilstrømmingen til yrkesrettet attføring har fortsatt inn i 2002. Den gjennomsnittlige beholdning av yrkeshemmede hittil i 2002 er på 69 432 personer (januar - april).Personer registrert i vente- og utredningsfaser omfatter de som er under utredning inntil attføringsplan er utarbeidet, de som har fått utarbeidet attføringsplan og som venter på tiltak og de som har ventetider mellom to attføringstiltak. At det oppstår ventetider før tiltak eller mellom tiltak skyldes ofte at mottakerne av attføringsytelser venter på skolestart, kurs eller lignende. Antallet yrkeshemmede i vente- og utredningsfaser økte fra 12 290 i 2000 til 15 771 i 2001, eller en økning på 28 pst. Hittil i år har antall yrkeshemmede i vente- og utredningsfaser økt ytterligere. I henhold til korrigerte tall fra Aetat Arbeidsdirektoratet var det i april 2002 i underkant av 20 000 yrkeshemmede i vente- og utredningsfaser. Dette er en økning på om lag 5 000 personer i forhold til april 2001. Om lag 50 pst. av de yrkeshemmede som er i vente- og utredningsfaser har en godkjent attføringsplan. Det vil si at de var i ventetid før tiltak eller i ventetid mellom tiltak. I 2000 var 79 pst. av de yrkeshemmede deltakere i ulike arbeidsmarkedstiltak. Andelen i arbeidsmarkedstiltak ble redusert til 75 pst. i 2001. Hittil i 2002 har andelen i tiltak økt jevnt til 74 pst. i mars 2002 fra et noe lavere nivå ved inngangen til året. Årsakene til økningen i ventetid blant yrkeshemmede skyldes flere forhold. En viktig årsak er skjerpet krav til attføring før vurdering av uførepensjonering samt reaktivisering av uførepensjonister. Samlet har dette økt tilstrømmingen til attføring. I tillegg kommer at mange tilfeller er særlig krevende. Videre ble regelverket for attføringsytelser endret fra årsskiftet og det er innført nytt saksbehandlingssystem i Aetat. Implementering av nytt regelverk og nye rutiner knyttet til dette regelverket har i en overgangsfase bidratt til betydelig merarbeid i etaten knyttet til yrkesrettet attføring og lengre ventetider. For å yte bedre og raskere service til Aetats brukere er det foreslått å styrke bevilgningen til Aetat med 15 mill. kr i Revidert nasjonalbudsjett for 2002. For å redusere antallet yrkeshemmede som venter på avklaring i forhold til attføringstiltak, har Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 også foreslått å sette i verk en forsøksordning i 2. halvår hvor Aetat mottar et fast beløp per avklaring. Det legges opp til at Aetat lokal mottar et beløp per avklaring ved avklaringer over det nivå som allerede forutsettes finansiert over etatens ordinære driftsbevilgning. Det kan også være aktuelt å benytte eksterne tilbydere av avklaringstjenester som underleverandører til Aetat. Etter Regjeringens vurdering vil ordningen gjennom å vri ressursinnsatsen i Aetat bidra til en raskere avklaring av yrkeshemmede arbeidssøkere. Dette kan føre til at det tar kortere tid før arbeidssøkerne kommer inn på hensiktsmessige arbeidsmarkedstiltak, og grunnlaget kan være lagt for å komme hurtigere over i arbeid. En raskere avklaring vil gi grunnlag for innsparing i de samlede utgiftene knyttet til attføring. En slik løsning vil etter min vurdering bidra til å understøtte Aetats rolle som en kvalifiserings- og formidlingsetat.