Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:376 (2001-2002)
Innlevert: 13.05.2002
Sendt: 13.05.2002
Rette vedkommende: Justisministeren
Svart på: 23.05.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): 1. januar 2000 trådte ny militærnekterlov i kraft, og behandlingen av sakene ble overført fra politiet til Vernepliktsverket. Intensjonen med endringen til loven var ikke å frata folk retten til å søke på individuelt grunnlag. Med dagens skjema og praktisering ser det likevel ut til at det blir konsekvensen.
Vil forsvarsministeren treffe tiltak for å endre denne praksisen og sørge for å åpne for at også andre nektingsbegrunnelser kan behandles, jf. kap. 5 i Ot.prp. nr. 83 for 1997-1998?

Grunngiving

Den 1. januar 2000 trådte "Lov om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner" i kraft. Hovedinnholdet i lovendringen er at man innførte et egenmeldingsskjema for de som ønsket sivil verneplikt, og overførte behandlingen av militærnektere fra politiet til Vernepliktsverket. Problemet er at samtidig som militærnekting ble "avkriminalisert", ble det innført standardskjema for søknad om sivil verneplikt. Loven slår fast at standard skjema skal benyttes for å få søke om siviltjeneste, men sier ingenting om hvordan skjemaet skal utformes. Dette er det Forsvarsdepartementet sjøl som har stått for. Rettssaken mot RV-leder Aslak Sira Myhre, har avslørt at dette skjemaet i dag fungerer uhensiktsmessig for mange søkere. Og verre enn som så, det kan se ut som det fungerer i strid med lovens forskrift og lovgivers, altså Stortingets intensjon.
Så lenge søker er eller ønsker å erklære seg som pasifist, religiøs eller innenfor lovens bestemmelser om motstand mot masseødeleggelsesvåpen fungerer det nye lovverket etter intensjonen. Idet det oppstår en situasjon hvor noen ønsker å søke om siviltjeneste uten å ville erklære seg som pasifist eller lignende, oppstår det derimot problemer. I dommen mot Sira Myhre, slår retten også fast at den praksis Myhre ble utsatt for er i strid med intensjonen i loven. Pr. i dag bekrefter vernepliktsforvaltningen i Sør-Norge at de ikke anser det som mulig å søke om siviltjeneste uten å signere på skjemaets egenerklæring. Dette på tross av at departementet slår fast i Ot.prp. nr. 83 for 1997-1998 kap. 5:

"På bakgrunn av ovennevnte, foreslår Justisdepartementet at Vernepliktsverket ved de regionale vernepliktsavdelinger gis kompetanse til å innvilge søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Saker som avdelingene ikke finner å innvilge, foreslås avgjort av siviltjenesteadministrasjonen som førsteinstans, med klageadgang til Justisdepartementet etter forvaltningslovens alminnelige regler.
I praksis vil dette innebære at de regionale vernepliktsavdelingene skal behandle de kurante innvilgelsessakene, dvs. der egenerklæringsskjemaet er undertegnet, og hvor det ikke fremkommer opplysninger fra militære myndigheter eller straffe- og bøteregisteret som foranlediger ytterligere undersøkelser. Er det behov for slike undersøkelser, skal behandlingen av sakene overtas av siviltjenesteadministrasjonen."

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Denne saken er overført fra forsvarsministeren, fordi saksfeltet anses hjemmehørende i Justisdepartementet.
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 83 for 1997-1998, jf. Innst. O. nr. 23 for 1998-1999, ga Stortinget sin tilslutning til å fjerne politiavhøret i militærnektersaker, til fordel for et system med egenerklæring, der den enkelte søker kan bli fritatt for militærtjeneste gjennom å undertegne en erklæring om å fylle lovens vilkår for fritak.
Bakgrunnen for lovforslaget var at det ble ansett uheldig og uhensiktsmessig i forhold til den enkelte søker å benytte politiet i disse saker, samtidig som man ønsket en overgang til et system som sikrer rask og effektiv behandling av søknadene.
Av militærnekterloven og tilhørende forskrift av 4. juni 1999 går det fram at søknad skal fremsettes på standard søknadsskjema. Et slikt skjema er utarbeidet av Justisdepartementet (GB-0001). Skjemaet gir informasjon om vilkårene for fritak, søknadsprosessen og tjenestelige forhold.
Med søknaden vil mannskapet kunne legge ved opplysninger som kan bidra til å kaste lys over den påberopte overbevisning, f.eks. bevitnelser, egne utdypende forklaringer m.m. I tillegg vil vedtaksorganene kunne innhente ytterligere opplysninger, dersom myndighetene mener det er behov for det.
Overgang fra politiavhør til et system med egenerklæring har medført at saksbehandlingstiden har gått vesentlig ned, samtidig som den enkelte søker slipper å bli avhørt av politiet.
Dagens system sikrer rask og effektiv behandling av de drøyt 2 000 fritakssøknader som fremsettes årlig. Innebygget i systemet ligger en mulighet for den enkelte søker til å komme med utfyllende opplysninger i saken. Hensynet til det enkelte individ synes derfor tilstrekkelig ivaretatt.
Jeg vil på denne bakgrunn ikke ta initiativ til endringer i det lovverket som ligger til grunn for dagens behandling av søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Jeg vil derimot ikke utelukke en fremtidig vurdering av fritaksloven, men det bør i så fall skje i en bredere sammenheng.