Dokument nr. 15:380 (2001-2002) Innlevert: 15.05.2002 Sendt: 16.05.2002 Svart på: 23.05.2002 av landbruksminister Lars Sponheim
Ivar Østberg (KrF): Etter fusjonen mellom Felleskjøpet og Stormøllen er det en produsent av kraftfôr igjen i Nord-Norge. Deler av landbruksmiljøet mener at dette innebærer en monopolsituasjon for kraftfôrmarkedet i landsdelen. Da den nye markedsordningen for korn ble innført, forutsatte Stortinget oppfølging gjennom tiltak for å sikre konkurranse og at en vesentlig del av førstehåndsomsetning av korn og kornfordeling skulle skje utenom felleskjøpene. Er statsråden bekymret over utviklingen på området i Nord-Norge?
Lars Sponheim: I den nye markedsordningen for korn som ble iverksatt 1. juli 2001 ble det forutsatt at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling av korn ble håndtert utenom Felleskjøpsystemet. Det er få aktører i det norske kornmarkedet. I en slik situasjon er det en utfordring å få til fungerende konkurranse. Det er derfor viktig at konkurransemyndighetene følger utviklingen i dette markedet på vanlig måte. Når det gjelder førstehåndsomsetningen av korn håndteres en betydelig andel utenom Felleskjøpsystemet, ca. 50 pst. I kraftfôrproduksjonen har Felleskjøpgruppen (ca. 73 pst.) og bygdemøllene (ca. 27 pst.) av omsetningen.Landbruksdepartementet er oppmerksom på at situasjonen i Nord-Norge er annerledes. Der er det nå bare én kraftfôrprodusent, Felleskjøpet Trondheim. Det er imidlertid ikke noe i markedsordningen for korn som hindrer andre aktører å etablere kraftfôrproduksjon i Nord-Norge. Det har ved flere anledninger den senere tid av markedsaktører utenom Felleskjøpgruppen blitt satt fram forslag om endring av fraktordningene for korn/kraftfôr for å sikre konkurranse i kraftfôrmarkedet i Nord-Norge. I utformingen av eksisterende frakttilskuddsordninger er det tatt hensyn til ønske om å opprettholde en desentralisert kraftfôrproduksjon med fordeling av anlegg over hele landet. Det gis i dag mellomfrakttilskudd til frakt av korn fra overskuddsområdet på Østlandet til underskuddsområdet på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette tilskuddet gis bare ved frakt av korn og ikke ved frakt av kraftfôr. Det har kommet forslag om å gi mellomfrakttilskudd på "korndelen" i kraftfôret som fraktes nordover. Konsekvensen av en slik løsning vil være at kraftfôrprodusenter i Sør-Norge vil få økt sin konkurransedyktighet i Nord-Norge. En slik endring vil imidlertid på sikt kunne påvirke anleggsstrukturen for kraftfôrproduksjon i retning av en mye mer sentralisert kraftfôrproduksjon i landet konsentrert om noen få anlegg. Problemstillingen som tas opp i spørsmål nr. 380 har vært vurdert av partene i årets jordbruksoppgjør. Partene har ikke funnet grunnlag for å gjøre endringer i den retning som er omtalt ovenfor.