Dokument nr. 15:423 (2001-2002) Innlevert: 30.05.2002 Sendt: 31.05.2002 Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren Svart på: 06.06.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I Holmgang på TV 2 29. mai sa statsministeren at han skulle se på det dramatiske ved at folk fikk urimelige husleieøkninger. Betyr dette at statsministeren er villig til å vurdere å styrke bostøtten for dem som fikk mindre som følge av årets statsbudsjett eller å innføre et husleievern for leietakere som bor i kommunale boliger?
Erna Solberg: Jeg vil først kommentere de opplysninger som fremkom i Holmgang 29. mai om endringer i bostøtten for minstepensjonist Petra Kvamsdal fra Lindås kommune. Det var et opplag i Dagbladet 10. mai om samme sak.Bostøtten utbetales tre ganger i året og gjøres automatisk på basis av registerdata som meldes inn av kommunene.Bostøtten for Petra Kvamsdal har gått ned fra 6 297 kr i 3. termin 2001 til 5 781 kr for 1. termin 2002. Det vil si at den er redusert med ca. 500 kr per termin eller ca. 1 500 kr per år. Dette er en konsekvens av inntektsøkning, og regelverksendringer som ble gjort i fjor.Lindås kommune har fra i fjor høst begynt å kreve kostnadsdekkende leie fra sine leietakere. Lindås kommune har opplyst at husleieøkningen for denne trygdeboligen gjelder fra 1. mai i år. Husleieøkningen er dermed ikke med i beregningen for bostøtte for 1. termin 2002. Husleien har økt fra 3 125 kr per måned til 4 500 kr per måned fra 1. mai 2002. Når husleieøkningen meldes inn i bostøttesystemet vil også utbetalingene fra og med 2. termin 2002 bli endret. På basis av de opplysningene om husleie som nå er gitt vil bostøtten øke til 9 631 kr per termin. Denne bostøtten vil bli utbetalt i september, og vil gjelde for månedene mai, juni, juli og august. Dette innebærer at bostøtten vil dekke ca. 70 pst. av godkjente boutgifter.Lindås kommune skal etablere en kommunal bostøtteordning som Petra Kvamsdal vil bli berørt av. Lindås kommunestyre har ennå ikke vedtatt den endelige utformingen av denne ordningen, men regner med at dette vil skje i løpet av juni måned. Jeg kan derfor ikke nå si noe om hva som vil bli de faktiske boutgiftene til Petra Kvamsdal, men dette er en ordning som vil komme på toppen av den statlige og vil bidra til at de faktiske boutgiftene blir enda lavere.Videre vil jeg understreke at Regjeringen ønsker å vurdere bostøtten. I forbindelse med Regjeringens arbeid for bekjempelse av fattigdom er bostøtten sentral. Vi vurderer både om bostøtten treffer de med de største behovene, og om bevilgningen er høy nok til at vi når målsettingene våre om at husstander med lave inntekter skal kunne få tilfredsstillende bolig.I årets statsbudsjett var formålet å målrette bostøtten mer mot de med høye boutgifter. Boutgiftstaket ble hevet med 5 000 kr i byene Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Til nå ser vi at regelverksendringene har gitt en positiv effekt for minstepensjonister og andre trygdede grupper med høye boutgifter i Oslo spesielt. 15 709 husstander har fått økt sin tilkjente bostøtte fra 3. termin 2001 til 1. termin 2002. Disse har gjennomsnittlig fått 1 372 kr mer i bostøtte 1. termin 2002. Hovedforklaringen på at disse mottakerne får økt sin bostøtteutbetaling er at de i gjennomsnitt har hatt en inntektsnedgang på 4 pst. samt en økning i boutgiftene på 11 pst. Både inntektsnedgang og økning i boutgiftene er effekter som fører til økt bostøtte.For at disse mottakerne skulle få mer utbetalt i bostøtte innenfor de budsjettrammer som Stortinget vedtok i fjor var det nødvendig å heve satsen for minste rimelige boutgifter. Denne ble økt fra 15 pst. til 17 pst. 76 170 mottakere fikk redusert sin støtte fra 3. termin 2001 til 1. termin 2002. Disse hadde i gjennomsnitt en inntektsøkning på 10 pst. og en økning i boutgiftene på 2 pst. Dette førte til en gjennomsnittlig reduksjon i støtten på 1 000 kr. En kraftig økning av inntekten samtidig med at tabellen for rimelige boutgifter er justert, fører til en større andel rimelige boutgifter. Vi må være litt forsiktige med å trekke for raske konklusjoner på om nedgangen i utbetalinger skyldes endringer i regelverket eller endringer i inntekt.Det er ikke aktuelt for Regjeringen å innføre et særskilt husleievern for leietakere i kommunale boliger. Jeg viser imidlertid til det husleievernet som allerede er lovfestet i husleieloven. Husleieloven har definert en øvre grense for husleie som gjengs leie. Gjengs leie refererer til det generelle leieprisnivået som er etablert på stedet. Husleieloven setter også begrensninger på hvor mye leien kan økes hvert år. Dette er en bestemmelse som er særlig aktuell for mange kommuner. Det er den siste tiden igangsatt arbeid med å heve svært lave husleier i en del kommunale utleieboliger. Kommunene ønsker å heve leien til kostnadsdekkende husleie, noe Kommunal- og regionaldepartementet tidligere har anbefalt kommunene. For kommunene er det en fordel at kostnadene ved boligtilbudet synliggjøres. Leietakere med lave inntekter oppfordres til å søke statlig bostøtte, og kommunene oppfordres til å innføre kommunal bostøtte dersom det skulle vise seg å være nødvendig.