Dokument nr. 15:430 (2001-2002) Innlevert: 31.05.2002 Sendt: 03.06.2002 Svart på: 06.06.2002 av sosialminister Ingjerd Schie Schou
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Adventistsamfunnet praktiserer tiende som et prinsipp, dvs. at man bidrar med 10 pst. av sine inntekter til trossamfunnets virke. Et av medlemmene fikk økonomiske problemer, og så seg tvunget til i en overgangsperiode å søke sosialstøtte. Denne støtten ble avslått med henvisning til at han "gav bort" penger. Dette opplevdes både sårende og anfektende for personen. Mener sosialministeren at et slikt grunnleggende prinsipp som tiende, ikke kan praktiseres av en som søker sosialhjelp, og at det strider mot loven?
Ingjerd Schie Schou: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg ikke kjenner den konkrete saken det her refereres til, jeg svarer derfor på generelt grunnlag. Økonomisk sosialhjelp i henhold til sosialtjenesteloven representerer et nedre sikkerhetsnett. Den enkelte skal i utgangspunktet forsørge seg selv, først når vedkommende ikke har nok inntekter til å sørge for sitt livsopphold, vil man ha krav på økonomisk sosialhjelp i henhold til sosialtjenesteloven § 3-1.I forbindelse med en søknad om økonomisk sosialhjelp, vil sosialtjenesten vurdere søkers inntekter og utgifter. Dersom vedkommende har inntekter som normalt skulle være nok til å dekke livsoppholdet, ev. større deler av livsoppholdet, vil sosialtjenesten vurdere om behovet for sosialhjelp skyldes for høye utgifter. Det er i samsvar med sosialtjenesteloven og prinsippet om at enhver skal sørge for sitt livsopphold, å søke å redusere utgiftene. Tiende vil ikke være en del av de ordinære livsoppholdsutgifter som den kommunale sosialtjenesten har plikt til å dekke.