Grunngiving

Spania har helt siden sin inntreden i EU hatt avgjørende innflytelse på EUs fiskeripolitikk, og kravet om større fiskekvoter i norske farvann har vært en gjenganger i alle Norges forhandlinger med EU. Når Spania nå gir uttrykk for at de forventer at land utenfor EU skal bidra for å gjøre omstillingsprosessen i EUs fiskeripolitikk mindre smertefull for seg selv, kan vi vanskelig se at det er andre land enn Norge og Island som kan være målet for disse kravene fra spanske fiskere når alle andre kyststater i Europa er eller vil bli medlemmer i EU.
Historien viser at Norge har gitt store kvoteinnrømmelser til andre land. Både EØS-avtalen, avtalen om Smutthullet og avtalen om Smutthavet innebar betydelige kvoteavståelser fra Norges side. Permanente avtaler om forvaltningen av makrell i Nordsjøen er fortsatt under forhandling, og Kystpartiet frykter kvotetap for norske fiskere her.
EU kopler tradisjonelt markedsadgang for fisk og fiskeprodukter med ressurstilgang. Regjeringen har varslet at de vil gi etter for EUs krav om at alle borgere i EU-stater skal ha de samme rettigheter til oppdrettskonsesjoner i Norge, og etter at industrien fikk mulighet til å eie fiskefartøy, har det oppstått en situasjon der børsnotering av integrerte fiskeribedrifter innebærer at utlendinger i dag kan kjøpe inntil 40 pst. av aksjene i norske fiskefartøy med tilhørende kvoter. Kystpartiet frykter en utvikling der man under dekke av behovet for markedsadgang selger ut det norske verdiskapningsgrunnlaget bit for bit. Fiskeriministerens utsagn om at norske fiskere skal "mørnes" til å akseptere medlemskap i EU har ikke bidratt til å redusere vår bekymring. Det er derfor av interesse for både vårt parti og for norske fiskere å få en rask orientering om hvordan statsråden vil ivareta norske interesser i forhandlinger med EU.