Skriftleg spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:454 (2001-2002)
Innlevert: 11.06.2002
Sendt: 11.06.2002
Svart på: 14.06.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Rederiforeningen for ringnotfartøyer under 70 fot (RFR) har gjentatte ganger tatt opp spørsmålet vedrørende fordeling av makrellkvoter mellom de ulike fartøygrupper. RFR hevder at fordelingen slår svært negativt ut for ringnotfartøyer under 70 fot, og at dette nå er en trussel mot denne flåtetypen sin videre eksistens.
Kan statsråden bekrefte at fordelingen er slik, og vil statsråden i så fall gjøre noe med dette?

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: I spørsmålet vises det til at Rederiforeningen for ringnotfartøy under 70 fot gjentatte ganger har tatt opp spørsmålet vedrørende fordelingen av makrellkvoter mellom de ulike flåtegrupper. Rederiforeningen for ringnotfartøy under 70 fot hevder at fordelingen slår svært negativt ut for ringnotfartøy under 70 fot, og at dette er en trussel mot denne flåtetypen sin videre eksistens. Jeg blir bedt om å bekrefte at fordelingen er slik, og det blir spurt om hva jeg i så fall vil gjøre med dette.
Tabellen under viser at den norske totalkvoten har økt de siste årene og at andelen som tilfaller kystfartøygruppen samtidig har økt etter 2000. Andelen av kvotene som tilfaller kystflåten under 70 fot er i 2002 på 18,5 pst. I løpet av de 13 siste årene har andelen kun vært høyere i 1998 og 1999.
I 1996 og 1997 var det avsatt et kvantum på 20 000 tonn til kystfartøygruppens fiske. I årene 1998 til og med 2001 var kystfartøyenes gruppekvote satt til 30 000 tonn. For inneværende år er gruppekvoten 33 788 tonn.
Ut fra tabellen under kan jeg ikke se at det er grunnlag for å hevde at fordelingen slår svært negativt ut for kystfartøygruppen.

ÅrTotalfangst (tonn)Kystandel (%)Ringnotandel
(%)Trålandel
(%)
1990147 00012,386,31,4
1991180 00011,385,92,8
1992208 0009,788,02,3
1993223 0008,489,42,2
1994260 0008,190,32,0
1995202 00010,087,52,5
1996136 00015,082,72,3
1997137 00015,082,72,3
1998157 28019,178,72,2
1999160 23319,178,72,2
2000171 37317,480,42,2
2001176 37017,080,42,2
2002*182 63718,571,93,2
* SUK-fartøyene kan fiske 6,4% av den norske kvoten, eller rettere: 8,2% av ringnotgruppens kvote.

Jeg er imidlertid klar over at maksimalkvotene til det enkelte fartøy ble redusert i 2001 i forhold til tidligere år. I årene 1998-2000 var maksimalkvoten for fartøy mellom 18 og 21,35 meter på 350 tonn. Denne kvotestørrelsen innebar en betydelig grad av overregulering.
Kystfartøygruppens fiske etter makrell ble i 2000 avviklet i løpet av kort tid, og man fant at dette fisket ble avviklet på en uhensiktsmessig måte. Kappfisket, som følge av effektive båter og høy overregulering, gav ikke optimal avkastning, verken for fiskeflåten eller fiskeindustrien. Kystfartøygruppens effektivitet hadde økt kraftig i løpet av de siste årene, både som resultat av teknologisk utvikling og et økende antall store fartøy i kystgruppen. Maksimalkvotene ble derfor redusert til 290 tonn i 2001 for fartøygruppen mellom 18 og 21,35 meter.
En maksimalkvote er en kvote som er overregulert. Det at et fiskeri er overregulert betyr at det er utdelt mer kvote enn en faktisk har til disposisjon. Summen av de individuelle kvotene overstiger altså gruppekvoten som er til disposisjon for vedkommende fartøygruppe.
Den vanligste grunnen til at en velger å bruke overregulering er at man har erfaring for at ikke alle fisker sine kvoter fullt ut. For å sikre at gruppekvoten blir oppfisket uten at en må foreta flere refordelinger, velger en å dele ut mer kvote enn en faktisk har til disposisjon, dvs. overregulere. Dersom flere fartøy enn antatt velger å delta aktivt i fisket, må fisket stoppes før alle som deltar i fisket har fått sin kvote.
Dersom en ønsker at fartøyene skal ha stor grad av sikkerhet for å kunne fiske sine kvoter brukes liten eller ingen overregulering. I slike tilfeller har man en såkalt fartøykvoteregulering. Fartøykvoteregulering benyttes i fiskerier der en på grunnlag av erfaring vet at alle aktuelle fartøy fisker sine tildelte kvoter tilnærmet fullt ut.
En annen grunn til å bruke overregulering er at kvoten pr. fartøy ville blitt svært lav dersom en ikke delte ut mer enn en faktisk hadde til disposisjon. For å sikre at de mest aktive fiskerne får et rimelig driftsgrunnlag benyttes da overregulering.
Jo større grad av overregulering, desto større vil konkurranseelementet i fisket være, og jo raskere vil kvoten bli oppfisket og fisket dermed stoppet. Ved stor grad av overregulering vil det således være vanskelig både for fisker og fiskeindustrien som er avhengig av stabilitet i leveransene, å planlegge driften.
Etter hvert som flere og flere fiskeri blir deltakerregulert vil deltakelsen bli mer avgrenset og behovet for overregulering vil reduseres. I tillegg har utøverne ved innføring av ulike strukturtiltak et større behov for garanti for kvotene, noe som vil innebære lavere grad av overregulering.
Reguleringsforskriften for kystfartøygruppens fiske etter makrell for inneværende år, herunder størrelsen på maksimalkvotene, er ennå ikke fastsatt. Under møtet i Reguleringsrådet i Bergen 5. juni 2002 tilrådde flertallet i rådet at overreguleringen måtte ytterligere reduseres for kystgruppens makrellfiske. En maksimalkvote på 217 tonn ble anbefalt for fartøyene mellom 18 og 21,35 meter. Forslaget innebærer en overregulering på 8,7 pst.
Jeg vil i løpet av kort tid fastsette reguleringsforskriften for kystfartøygruppens fiske. Jeg er godt kjent med innspillene fra de enkelte organisasjonene både i flåteleddet og på landsiden. Innspillene ble for øvrig gjengitt i sakspapirene til Reguleringsrådet og behandlet under møtet i Reguleringsrådet.
Fordelingen av den norske kvoten for makrell i 2002 mellom ringnotgruppen, trålgruppen og kystfartøygruppen er imidlertid fastsatt i forskrift av 20. desember 2001 om regulering av fisket etter makrell i 2001. Denne fordelingen gir kystfartøygruppen en kvoteandel på 18,5 pst. i 2002, mot 17,0 pst. i 2001.