Grunngiving

Det vises til statsrådens svar på mitt skriftlig spørsmål nr. 451 for 2001-2002.
Kystpartiet vil igjen vise til at havbruksloven, inkludert § 6, var akseptert da grunnlaget for en EØS-avtale ble godkjent av partene i 1992. Alt lovverk var da vurdert opp mot artikkel 31 og 40 om fri etableringsrett og fri flyt av kapital.
ESAs klage mot Norge er ikke begrunnet i nytt lovverk som etter avtalen skal implementeres i medlemslandene, men et angrep på deler av en godkjent avtale, og et forsøk på å flytte havbruksforvaltningen ut av den bilaterale fiskeriavtale og inn under EØS-avtalens virkeområde. Suverenitet i fiskerisaker og beskyttelse av fornybart verdiskapingsgrunnlag var vesentlig for kystens nei til EU, og Regjeringens ettergivenhet i forhold til ESAs krav er i strid med folkets nei til EU.
Stortingets svar på ESAs krav ligger i vedtaket av 7. juni 2001, og referatene fra Odelstingets debatt om denne saken viser med all tydelighet at flertallet ikke var innstilt på å gi etter for ESA i denne saken.
Høyres mindretallsforslag ble nedstemt av Stortinget, og at Høyre i dag sitter i regjering, innebærer ikke at statsråden har rett til å overprøve lovlig fattede vedtak der Stortinget ivaretar folkets nei til EU på en god måte.
Det er Stortinget alene som har kompetanse til å endre egne vedtak. EØS-komiteen er ikke tillagt denne kompetanse. Det er derfor ikke tilfredsstillende at statsråden viser til konsultasjon i EØS-komiteen som grunnlag for å oppheve Stortingets vedtak. EØS-komiteen har heller ingen kompetanse til å gi utvidet delegasjonsfullmakt til regjering og departement. Kystpartiet ønsker derfor svar på hvilket hjemmelsgrunnlag Regjeringen mener å ha for å tilsidesette Stortingets vedtatte kriterier for tildeling av nye konsesjoner i havbruksnæringen.