Skriftleg spørsmål fra Morten Lund (Sp) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:524 (2001-2002)
Innlevert: 28.06.2002
Sendt: 28.06.2002
Svart på: 08.07.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Arbeid med bistand er et arbeidsmarkedstiltak der målet er at yrkeshemmede arbeidstakere skal komme i ordinært arbeid. Normalisering er et nøkkelord. Det er normalt at lønn fra arbeidsgiver gir rettighet til dagpenger. Noen av deltakerne får full lønn i full stilling og ikke vanlige tiltakspenger. Ifølge statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 373 var det lønnsinntekt fra tiltak med sikte på midlertidig arbeid som var ment å ikke skulle gi rett til dagpenger.
Er det ikke her en mulighet for å definere et unntak?

Grunngiving

Av statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 373 for 2001-2002 går det fram at det var uheldige konsekvenser av at lønn opptjent i arbeidsmarkedstiltak gav rett til dagpenger. Reglene ble endret bl.a. for å hindre at jevnlig deltakelse på arbeidsmarkedstiltak kunne gjøre det mulig å få økonomisk støtte fra Aetat med i prinsippet ubegrenset varighet. De uheldige konsekvenser av lovendringen fra 1997 for deltakere i tiltaket Arbeid med bistand var trolig ikke vurdert da lovbestemmelsen og forskriftene ble utformet. Fordi tiltaket Arbeid med bistand har tidsbegrenset varighet og har som siktemål å skaffe varig sysselsetting, burde det være mulig å likestille deltakerne her med de som deltar i tiltaket Lønnstilskudd.
Personer som har det faglige ansvar for oppfølging av AB-deltakere, reagerer på at deltakerne i Arbeid med bistand ikke har noe å leve av ved en ev. permittering der kollegene vil ha rett på dagpenger. Dette forhold mener man kan føre til at yrkeshemmede mister sin økonomiske motivasjon for å fortsette, eller at deltakere må skrives ut før oppfølgingsperioden har vart lenge nok. Oppfølgingsperiodens lengde er viktig for å stabilisere et arbeidsforhold for personer som har sterke yrkeshemminger av ulik art.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: For å få rett til dagpenger må en ha hatt en viss inntekt. Dette følger av folketrygdloven § 4-4. Bakgrunnen for kravet om minsteinntekt er bl.a. å sikre at dagpengeordningen rettes mot personer som har hatt en viss tilknytning til arbeidslivet forut for ledigheten. Dagpenger skal være en kompensasjon for bortfall av, og ikke for fravær av, arbeidsinntekt.
Det å ta med inntekter fra deltakelse på arbeidsmarkedstiltak kan, som jeg skrev i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 373 for 2001-2002, føre til at personer kan komme inn i dagpengeordningen selv om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak har vært deres eneste tilknytning til arbeidslivet. Det vil igjen innebære at retten til dagpenger blir påvirket av hvem Aetat tar ut til deltakelse i tiltak. Videre ville det føre til at det i prinsippet kan bli mulig å få økonomisk støtte fra Aetat i ubegrenset tid, noe som vil svekke dagpengeordningens karakter av midlertidig inntektssikring. Det er derfor bare inntekter fra ordinære arbeidsforhold som gir rett til dagpenger. Inntekter fra deltakelse på arbeidsmarkedstiltak, tidligere dagpenger og andre folketrygdytelser tas dermed ikke med i vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Derimot kan inntekter fra deltakelse i arbeidsmarkedstiltak tas med når dagpengenes størrelse beregnes.
Hva som i denne sammenhengen skal regnes som arbeidsmarkedstiltak er fastsatt i forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsledighet § 3-1. Hovedprinsippet for grensedragningen har vært at det er ordinær ansettelse og ordinær lønn som skal gi grunnlag for opptjening av dagpenger. Lønn fra arbeidsgiver til deltakere på tiltaket Arbeid med bistand skal etter forskriften ikke regnes med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt.
Formålet med tiltaket Lønnstilskudd er derimot nettopp å bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Lønn fra deltakelse på dette tiltaket tas derfor med i beregningen av minsteinntekten.
Det er altså ikke tiltakets målsetting men de vilkårene deltakerne faktisk tilbys som er avgjørende for om inntekten fra deltakelsen gir rett til dagpenger.
Jeg kan etter dette ikke se at det er noe grunnlag for å gjøre unntak for deltakere på Arbeid med bistand som mottar godtgjørelse i form av lønn.